Et punktfeste er en variant av en festetomt. Et punktfeste er registrert i matrikkelen med et festenummer under et gårdsnummer og bruksnummer. Betegnelsen ble etablert i forbindelse med innføringen av «delingsloven» i 1980. Betegnelsen innebærer at tomten (normalt en hyttetomt) har et leieforhold til en grunneiendom. Eieren av punktfestet betaler derfor en (normalt årlig) festeavgift til grunneieren av det bruksnummeret som festet er registrert under.

Det som særtegner et punktfeste er at det ikke har eiendomsgrenser (eller rettighetsgrenser) i marken.

Eiendommen er markert med et sentralpunkt, som skal ligge innenfor bebyggelsen på tomten. Når det gjelder areal gjelder Lov om tomtefeste, §16. Fysisk råderett tredje punktum.

§ 16.Fysisk råderett

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus har festaren same fysiske råderett over festetomta til bruk innanfor festeføremålet som ein eigar har, så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Er det avtalt at festaren ikkje kan hogge ned tre på tomta, kan festaren likevel krevje at bortfestaren i rimeleg mon tek bort tre som hindrar utsikt eller på annan måte er til ulempe, og setje seg imot hogst av tre som bør verte ståande for trivnaden si skuld. Er det ikkje sagt noko i avtala om storleiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit areal på eitt dekar (daa), medrekna der huset eller husa står og høveleg avrunda etter tilhøva på staden.

Punktfeste er gjerne benyttet der grunnverdien er lav, for eksempel hyttetomter i innlandet eller på fjellet.