Pukk eller pukkstein er stein fremstilt ved knusing av naturstein i et knuseverk eller pukkverk. Pukk er et viktig materiale til bygg og anlegg. Naturstein hentes vanligvis ut fra fast fjell av sterke bergarter som granitt, gabbro og gneis. Pukk har typisk størrelse 4 til 80 millimeter, har uregelmessig form med skarpe kanter[1][2][3][4][5] og skjelnes fra grus som utvinnes i grustak.

Pukk som ballast for skinnegang med betongsviller.

For jernbane brukes som bærelag (ballast) bare pukk i størrelsen 25 til 65 millimeter. Tidligere ble det i Norge også brukt grus til ballast på jernbane og dette ble etterhvert skiftet ut med pukk. Pukk av mindre størrelse brukes i bærelag (under asfaltdekket) på veier og har i stor grad erstattet sand og grus til dette formålet. Vegvesenet oppgir pukk opp til 200 millimeter brukt i de dypere forsterkningslag på veianlegg.[1][6][7] Det går med omtrent 50.000 tonn pukk til å anlegge 1 kilometer jernbane med dobbelspor.[8] Pukk brukes som tilsetning i asfaltdekke for veier og flyplasser og som tilsetning i betong.[4] Pukk har fordelaktige egenskaper til bygg og anlegg: Bedre stabilitet, større friksjon, bedre vedheft (for eksempel i asfalt- og betongblandinger) og bedre slitestyrke. Det trengs en del tilsetning av naturgrus for å få god betong.[2]

Ny skinnegang legges i pukk på Kolsåsbanen ved Åsjordet stasjon, 2009
Pukkverk i Kleivaberg, Ringebu

I Norge produseres store mengder pukk til offshore-anlegg og eksport til naboland (England, Danmark, Nederland og Tyskland) med stort behov for byggemateriale og lite tilgang i nærområdet. I 1999 ble det produsert omtrent 39 millioner tonn pukk i Norge og 9 millioner tonn ble eksportert og 5 millioner tonn ble brukt offshore. Det er særlig fjordene på Vestlandet som har gunstige forhold for eksport av pukk med båt.[9] I 1999 hadde Rogaland største produksjon av pukk, omtrent dobbelt så mye som Hordaland og Akershus på henholdsvis andre og tredjeplass blant fylkene.[6] Landeveistransport av pukk koster omkring 10 ganger så mye per kilometer som sjøtransport (tall fra 1981).[2] Pukk er noe dyrere å produsere enn grus og sand,[1] og frakt av pukk på vei er sjelden lønnsomt over 20 km.[1]

I Norge er det flere hundre pukkverk. Det er flest pukkverk på Østlandet der det mindre tilgang på grus og sand til bygg- og anlegg, og pukk brukes som et fullverdig alternativ. Ved mange av de store befolkningssentra har det blitt mangel på naturlig forekommende løsmasser til bygg og anlegg. En del steder består naturlig sand og grus av mekanisk svake bergarter slik at pukk er å foretrekk.[10][2]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Neeb, Peer-Richard (1992). Byggeråstoffer. no#: Tapir. ISBN 8251911222. 
  2. ^ a b c d Industrimineraler NOU 1982: 24. Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200707547. 
  3. ^ http://termwiki.sprakradet.no/wiki/Pukkstein
  4. ^ a b Byggteknisk leksikon. Oslo: Teknologisk forl. 1968. 
  5. ^ «pukk». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 28. august 2023. 
  6. ^ a b Steinmaterialer til veger, flyplasser og jernbaner: veiledning : [håndbok 223]. Oslo: Statens vegvesen. 2000. ISBN 8272075024. 
  7. ^ Hva er jernbanen?. Norge: Norges statsbaner. 1954. 
  8. ^ «Mineraler for det grønne skiftet | Norges geologiske undersøkelse». www.ngu.no. 2019. Arkivert fra originalen 22. juli 2020. Besøkt 5. desember 2020. 
  9. ^ Grus- og pukkdatabasen 2000. xx#: Norges geologiske undersøkelse. 2000. 
  10. ^ - bygger i berge: en beretning om norsk bergverksdrift. [Trondheim]: Tapir. 2000. ISBN 8251915937.