Prolepse (av gresk prolambanein, «foregripe») betegner i narratologien en form for anakroni, dvs. avvik fra kronologisk framstilling i fortellende tekster. En prolepse er et innslag i teksten som forteller om begivenheter som ligger forut for det punktet i historia der fortellinga i øyeblikket befinner seg. Et relatert begrep er frampek, som gjerne brukes om mer vage hint om hva som skal skje i framtida. Det motsatte av prolepse, at en går bakover i historia, kalles analepse.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Gaasland, Rolf (1999). Fortellerens hemmeligheter. Oslo: Universitetsforl. s. 37. ISBN 8200129616.