Primitiv atferd hos tamhund

Med primitiv atferd hos tamhund mener man at hundens atferd i større eller mindre grad minner om ulvens rovdyratferd. Altså artens opprinnelige atferd som rovdyr. Uttrykket kan brukes som en generell beskrivelse eller for å beskrive en helt bestemt atferd.

Azawakh er et eksempel på en landrase med generell primitiv atferd.

Tamhundens popularitet har gjennom århundrene gradvis ført til at den har endret sin karakter, som følge av selektiv utvelgelse. Denne prosessen, som har blitt kalt domestisering, har ført til at den opprinnelig rovdyratferden i større eller mindre grad har gått tapt. Derfor oppfører ikke tamhunder seg som ulver ville gjort. Unntakene kaller vi i varierende grad for primitiv atferd.

Generell primitiv atferd rediger

Noen hunder har i mindre grad enn andre blitt påvirket av moderne hundeavl. Disse vil derfor i større grad vise primitiv atferd. Dette kommer til uttrykk gjennom dyrets mer årvåkne instinkter. Overlevelsesinstinktet gjør dem mer selvstendige, og de er derfor mer voktsomme, reserverte og skeptiske til folk og ting de ikke har erfaring med enn andre hunder er. Ofte er også jaktinstinktet, morsinstinktet, flokkinstinktet og andre instinkter mer framtredende. Dette kommer ofte til uttrykk i måten dyret oppfører seg og kommuniserer på. De er gjerne mer vokale og har ofte et mer komplekst og variert lydforråd enn andre hunder. Kroppsspråket er gjerne mer utagerende og likt ulvens.

Å holde hunder som har en høy grad av generell primitiv atferd krever en rekke hensyn, fordi de ikke oppfører seg som hunder flest, eller rettere sagt slik folk flest forventer at hunder skal oppføre seg. Generell primitiv atferd er typisk for såkalte pariahunder og landraser som er utviklet til regulære hunderaser.

Bestemt primitiv atferd rediger

I utformingen av bestemte hunderaser har bestemte instinktive atferdsmønstre blitt vektlagt i avlen for å oppnå målsetningen. Hos gjeterhunder er det avlet på hundens opprinnelig egenskaper til å stille viltet, men handlingen avsluttes (som regel) der ulven ville drept byttet. Hos drivende jakthunder er det avlet på hundens opprinnelige egenskaper til å finne og spore opp byttet, kanskje også å stille det, men også disse avslutter normalt handlingen før byttet drepes (fordi de enten ikke er hurtige nok til å innhente det eller store nok til å drepe det). Hos stående fuglehunder er det avlet på ulvens naturlige instinkt om ikke å bli oppdaget før den er nær nok til å angripe byttet. Den fryser til i en såkalt stand, med nesen pekende mot byttet, men hunden avslutter altså handlingen her. Alt dette og mer til kan kalles bestemt primitiv atferd, fordi den opprinnelig var en del av hundens (ulvens) naturlige atferdsmønster som rovdyr.