Presidentvalget i Tyskland 1969
Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 5. mars 1969[1] den daværende justisminister Gustav Heinemann som ny Forbundspresident. Heinemann var SPD's kandidat, men kort tid før valget fikk han også tilslutning fra FDP.[2] Etter valget i september samme år ble det dannet regjering mellom SPD og FDP. CDUs kandidat var forsvarsminister Gerhard Schröder. Heinemann ble valgt etter tredje valgomgang, da han fikk 49,4 % av stemmene. Schröder oppnådde støtte fra 48,8 % av Forbundsforsamlingens medlemmer.
Valgmøtet ble avholdt i Vest-Berlin i stedet for i Bonn til protester fra DDR og Sovjetunionen. Bonn ble i Vest-Tyskland ansett som provisorisk hovedstad.[3][4][5] DDR hindret medlemmene av forsamlingen å reise gjennom landet og de bli derfor fraktet til Vest-Berlin med fly. Sovjetiske militære drev manøver i DDR og MiG-jagere nærmet seg delegatenes fly (amerikanske militære DC 9).[6]
Valgresultat rediger
Valget ble avholdt i Berlin. Forsamlingen hadde 1036 stemmeberettigete medlemmer og kravet til absolutt flertall var dermed 519 stemmer. Heinemanns seier i tredje valgomgang med seks stemmer mer enn Schröder, var den til da knappeste ved valg av president.
| Valgomgang | Kandidat | Stemmetall | % | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | Gustav Heinemann | 514 | 49,6 % | SPD |
| Gerhard Schröder | 501 | 48,4 % | CDU | |
| Avholdne stemmer | 5 | 0,5 % | ||
| Ugyldige stemmer | 3 | 0,3 % | ||
| Ikke avgitte stemmer | 13 | 1,3 % | ||
| 2. valgomgang | Gustav Heinemann | 511 | 49,3 % | SPD |
| Gerhard Schröder | 507 | 48,9 % | CDU | |
| Avholdne stemmer | 5 | 0,5 % | ||
| Ikke avgitte stemmer | 13 | 1,3 % | ||
| 3. valgomgang | Gustav Heinemann | 512 | 49,4 % | SPD |
| Gerhard Schröder | 506 | 48,8 % | CDU | |
| Avholdne stemmer | 5 | 0,5 % | ||
| Ikke avgitte stemmer | 13 | 1,3 % |
Referanser rediger
- ^ http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-45849737.html
- ^ «Wahl des Bundespräsidenten/Die Bundesversammlungen 1949 bis 2010». Forbundsdagen i Tyskland. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 11. oktober 2015.
- ^ Mahnke, H. H. (Ed.). (2015). Dokumente zur Berlin-Frage 1967–1986 (Vol. 52). Walter de Gruyter GmbH & Co KG.
- ^ Plischke, E. (2012). Government and politics of contemporary Berlin. Springer Science & Business Media.
- ^ Dill, M. (1970). Germany: a modern history. University of Michigan Press.
- ^ «Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundespräsident in Berlin gewählt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die längste Wahl». ZEIT ONLINE (tysk). 4. mars 1994. Besøkt 12. juni 2018.