Presidentvalget i Serbia 2008

Presidentvalget i Serbia hadde sin første valgrunde 20. januar 2008. Valget er det første siden Montenegro løsrev seg i 2006. Andre valgrunde ble avholdt 3. februar 2008[1], og der vant Boris Tadić, den nåværende presidenten i Serbia med liten margin over utfordreren Tomislav Nikolić.

Kandidater

rediger

Tema i valget

rediger

Levestandard, arbeid og korrupsjon

rediger

«Kosovo is definitely not the most important subject for most people. The top issues are improving living standards, employment and the fight against corruption. We found in our survey only 26% of people thought Kosovo should be the number one priority of the government», sa Marko Blagojevic fra valgobservatør-organisasjonen CESID.[2]

Kosovos status

rediger

Den serbiske statsministeren Vojislav Kostunica sa at en anerkjennelse av uavhengighet for Kosovo ville være «den mest farlige presedens siden andre verdenskrig».[3] Statsministeren i Kosovo, Hashim Thaçi, sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar», fordi en tidligere erlæring vil styrke ultranasjonalistene ved valget.[4] Partiene i Serbias regjering og de mere ekstreme og ytterliggående opposisjonspartiene var svært uforsonlige når det gjaldt Kosovos status. Kun det lille liberaldemokratiske partiet LDP krevde ikke at Kosovo måtte forbli serbisk.[5]

EU-medlemskap

rediger

EU-ledere tilbød å akselere Serbias medlemsplaner inn i blokken, men bare etter at Beograd overleverer etterlyste krigsforbrytere fra landet[3], noe som innad i Serbia var et svært upopulært krav.

Gjennomføringen av valget

rediger

Valgobservatører

rediger

Før valget bestemte den serbiske valgkommisjonen å stenge ute valgobservatører fra USA og Storbritannia, på grunn av disse landene sin støtte til uavhengighet for Kosovo.[6] OSSE vil forøvrig være den landsdekkende nøytrale observatøren av valget.

Første valgomgang

rediger

Det er registrert 6 692 380 stemmeberettiget før valget.

Valgdagsmålinger

rediger

De første valgdagsmålingene like etter at valglokalene stengte, sa at Tomislav Nikolić fikk 39,5 % av stemmene, mens sittende president Boris Tadić fikk 35,3 %.[7]

Opptelte resultater

rediger
Kandidat Parti Stemmer % stemmer Kommentar
Tomislav Nikolić Serbiske radikale parti 1 612 612 39,4 %
Boris Tadić Demokratiske parti 1 448 912 35,4 % Nåværende president
Velimir Ilić Nye Serbia 310 751 7,6 %
Milutin Mrkonjić Sosialistpartiet 245 426 6,0 %
Čedomir Jovanović Liberal-demokratiske parti 230 634 5,6 %
Ištvan Pastor Ungarske koalisjon 89 303 2,2 %
Milanka Karić Serbiske styrkebevegelsen 40 372 1,0 % Eneste kvinnelige kandidat
Marijan Rističević Koalisjon av Folkets bondeparti og Forente bondeparti 18 240 0,4 %
Jugoslav Dobričanin Reformistpartiet 12 366 0,3 % nåværende visepresident
Totalt godkjente stemmer 4 007 953

Tomislav Nikolić og Boris Tadić gikk dermed videre til den 2. valgomgangen 3. februar 2008.[8]

Mellom valgomgangene

rediger

Serbias statsminister Vojislav Kostunica uttalte 30. januar at han ikke vil aktivt støtte koalisjonspartner og sittende president Boris Tadic foran den andre runden i presidentvalget, noe som flere kommentatorer mente ville redusere sjansene for den sittende presidenten til å bli gjenvalgt.[9]

Nikolić og Tadić møttes i en tv-debatt, der de bl.a tok opp tema som Serbias forhold til EU, Kosovos uavhengighet.[10]

Andre valgomgang

rediger

Valgdagsmålinger

rediger

De første valgdagsmålingene like etter at valglokalene stengte, sa at Tomislav Nikolić fikk 49 % av stemmene, mens sittende president Boris Tadić fikk 51 %.[11]

Opptelte resultater

rediger
Kandidat Parti Stemmer % stemmer Kommentar
Tomislav Nikolić Serbiske radikale parti 2 178 014 48,72 %
Boris Tadić Demokratiske parti 2 292 650 51,28 % Nåværende president
Totalt godkjente stemmer 4 470 664 100,00 %

Nikolić erkjente valgnederlaget samme kveld i en tale til sine tilhengere, der han sa at «Jeg kan informere dere om at Tadic mest sannsynlig vant dette valget med rundt to prosentpoeng».[11]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata