Prajñaptir upādāya

Avhengig betegnelse (sanskrit: prajñaptir upādāya; tibetansk: བརྟེན་ནས་གདགས་པ; wylie: rten ne dag pa; tradisjonell kinesisk: 假名; pinyin: jia-ming) er et viktig begrep innenfor Madhyamaka i tibetansk buddhisme.

Begrepet ble laget av Nagarjuna i vers 28.8 av En avhandling om middelveien (Mūlamadhyamakakārikā), og ble viktig for den tibetanske buddhisten Candrakīrti.

Hva som helst som oppstår gjennom gjensidig avhengighet
erklærer vi å være tomhet.
Dette er en avhengig betegnelse,
og er i seg selv middelveien.

Mūlamadhyamakakārikā, 24.18

Avhengig betegnelse er en av de «tre avhengigheter» som er nevnt av Nagarjuna. De to andre er Pratītyasamutpāda (avhengig opprinnelse), som betyr at alle ting oppstår gjennom årsaker; og avhengighet gjennom deler, som betyr at alle ting er sammensatt. Hver enkelt av disse avhengigheter blir brukt, separat eller sammen, for å gi en forståelse for Śūnyatā eller «tomhet», den manglende iboenhet av eksistens, som er den tredje av eksistensens tre kjennetegn.

Ifølge den 14. Dalai Lama:

Fenomener er utelukkende imputert gjennom begreper og konsepter som er avhengige på bakgrunn av deres imputering.