Åpne hovedmenyen
1 skilling posthornfrimerke fra 1872 (NK 16)
Posthornfrimerke fra 1941. Under andre verdenskrig i Norge overtrykte tyskerne bruksmerker med V for seiersgudinnen Viktoria som tegn på seier over bolsjevikene. Blant folk endret betydningen av V-tegnet seg til victory, britenes symbol for seier mot det nasjonalsosialistiske Tyskland.[1]
2-kroners posthornfrimerke fra ca. 1992.

Posthornfrimerker er en serie norske frimerker med et posthorn som sentralmotiv. Det første merket ble utgitt i 1871, og serien benyttes og utvikles fortsatt, noe som gjør den til den frimerkeserien i verden som har vært lengst i bruk.[2]

HistorikkRediger

Det første posthornmerket blei tegna av arkitekt Wilhelm von Hanno i 1871. Motivet er et klassisk posthorn med ei krone over og verdiangivelse i «krøllen». Horn og krone står i midten av en dobbelt oval med ordet «Norge» i øvre del og «Postfrim.» samt verdiangivelse i nedre del. Hvert av de fire hjørnene inneholder et hjul med to vinger. Det har gjennom tidene kommet tallrike utgaver av posthornfrimerkene. Den generelle utforminga er endra bare i beskjeden grad, mens det er stort mangfold i farger og verdier.

Innafor de offisielle utgivelsene finnes det et stort antall varianter, særlig på grunn av tidligere tiders graverings- og trykkemetoder. Dette har gjort merkene til et ynda spesialfelt for filatelister. Det er utvikla en terminologi for beskrivelse av detaljene i merkene og varianter/feil som finnes. Det finnes også omfattende litteratur om posthornfrimerkene.[3]

De første merkene var 1 skilling grønn (NK 16), 2 skilling blå (NK 17), 3 skilling rød (NK 18), 4 skilling fiolett (NK 19), 6 skilling oransjebrun (NK 20) og 7 skilling brun (NK 21), som kom ut i perioden 1871–75. I tillegg til varianter i motivet, finnes disse i ulike fargenyanser og trykt på ulike typer papir og med varierende vannmerking.

I 1877–78 kom det ut nye posthornfrimerker, nå med øreverdier. Fram til 1922 var motivet nokså enerådende på norske frimerker. (Eneste unntak var en del frimerker med kongeportrett, samt en utgivelse i samband med grunnlovsjubileet i 1914.) Seinere har det med ujevne mellomrom kommet nyopptrykk og nye verdier.

Fram til og med 1929 blei merkene produsert i boktrykk. I neste runde, fra 1937 til 1952, benytta en dyptrykk. Utforminga var da ved Kolbjørn Finstad, mens Arne E. Holm var ansvarlig for en serie som i 1962–78 blei trykt i ståltrykk.

I 1955 blei det utgitt tre frimerker i samband med hundreårsjubileet for Norges første frimerke. På det ene (NK 426) er NK 18 avbilda. Til hundreårsjubileet for posthornmotivet blei det utgitt et miniatyrark (NK 686) med to frimerker (NK 684 og 685), som begge hadde tidlige posthornfrimerker som motiv.

I 1991 kom de første i en ny variant av merkene. Disse var tofarga, idet ovalen og det som er inni denne hadde én farge og hjul og vinger en annen. Merkene, som fortsatt var trykt i ståltrykk, fikk nå kroneverdier. Kunstner var Knut Løkke Sørensen. I 1997 trykte en for første gang posthornfrimerker i offset. Ansvarlig kunstner var nå Sverre Morken.

I 2001 skjedde nok en fornyelse. En gikk over til å trykke i femfarga offset. Selve posthornet med krone fikk metallfarge, mens motivet for øvrig har nyanser av valørfargen. Kunstnere var Sverre Morken og Enzo Finger. Fra 2010 utvides serien med høyverdimerker (tosifra kronebeløp). Først ut var NK 1775 med pålydende 30 kroner.

Fra 2014 benyttes i stor grad sjølklebende papir for posthornmerkene.[4]

Til sammenligningRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Samlerhuset om krigsfrimerker i Norge Arkivert 22. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Posthorntypen har med mindre endringer i tegningen og inskripsjonen (...) vært bibeholdt og er fortsatt i bruk. Posthorntypen har således hatt en levetid som ikke har sidestykke i frimerkehistorien.» Norgeskatalogen 2006 side 364.
  3. ^ Se for eksempel håndbokserien Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Norsk Filatelistforbunds Forlag.
  4. ^ Frimerkeposten nr. 3, 2014, side 32.

KilderRediger

  • Norgeskatalogen 2006, utgitt av Oslo filatelistklubb 2005.
  • Norgeskatalogen 2012, utgitt av Oslo filatelistklubb 2011.