Portal:Nord-Amerika/Utvalgt artikkel/november
Meksikansk mat representerer et av verdens store kjøkken. Som så mye annet innen meksikansk kultur, karakteriseres meksikansk mat av møtet mellom spansk og europeisk kultur på den ene sida og de opprinnelige prekolumbianske kulturene på den andre sida. Også seinere har Mexico mottatt impulser utenfra, for eksempel den franske militære invasjonen i 1860-åra.
De grunnleggende trekkene i meksikansk kokekunst stammer fra det prekolumbianske kjøkkenet. Dette gjelder blant annet den allestedsnærværende tortillaen og den utstrakte bruken av chili som smakstilsetning, samt mange av de grunnleggende teknikkene for tilberedning. Legg også merke til at de mange kjøkkenordene som stammer fra urspråket náhuatl, slik som atole (maisdrikk), mole (saus), metate (en spesiell morter) og mange flere. Spanjolene brakte med seg en lang rekke nye råstoffer som beriket kjøkkenet, men som ikke endret det fundamentalt.
Meksikanerne snakker, tenker og drømmer konstant om mat, og finner det mer naturlig at utlendinger skal bry seg om deres mat enn omvendt. Meksikanerne er også opptatt av næringsinnholdet i maten, og har svært omfattende ideer om de enkelte næringsmidlenes virkning på ens fysiske eller psykiske tilstand. Siden mange meksikanere også ligger under for hypokondri, blir det fort mye matprat. Store måltider med familiemedlemmer i flere generasjoner, flere retter og rause porsjoner holder også familien samlet og befester mors posisjon i familien.