Portal:Baskerland/Kamp for uavhengighet
Kravet om baskisk uavhengighet fra henholdvis Spania og Frankrike oppstod på slutten av 1800-tallet med stiftelsen av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV). Sabino Arana regnes som den baskiske nasjonalismens far. Han stiftet Det baskiske nasjonalistparti, skrev en uoffisiell nasjonalsang (Gora ta gora) og designet det baskiske flagget Ikurrin. Mange av Aranas tekster bærer preg av rasisme og nedsettende karakteristikker av spanjoler og andre folkeslag. Til tross for at de fleste baskiske nasjonalister tar avstand fra Aranas rasetenkning forblir han en viktig person i den baskiske nasjonalismens historie.
Kortlevd republikk
I 1931 samlet daværende EAJ-PNV-leder José Antonio Aguirre nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet proklamerte den Baskiske Republikk og dennes rett til selvstyre i et føderalt Spania. Republikken ble kortvarig på grunn av den spanske borgerkrigens utbrudd 17. juli 1936. Aguirre og hans regjering ble tvunget i eksil, men fortsatte arbeidet for et mer selvstendig Baskerland. Aguirre hadde ventet støtte fra amerikanerne og ble svært desillusjonert da amerikanerne i stedet normaliserte sitt forhold til Franco etter annen verdenskrig.
Demokratisering og autonomi
I 1978 fikk Spania ny grunnlov godkjent ved folkeavstemning som ledd i demokratiseringen. Både EAJ-PNV og det nye partiet Herri Batasuna oppfordret folk til å avstå fra å stemme. I de baskiske provinsene i Spania stemte 23.5% nei, mens 55% avsto fra å delta.
Senere samme år ble Statuttene om baskisk autonomi vedtatt ved folkavstemming. EAJ-PNV støttet opprettelsen av den autonome regionen Baskerland, mens Batasuna var i mot, dels fordi provinsen Nafarroa var utelatt fra den nye politiske enheten.
Væpnet konflikt
I 1953 stiftet ungdommer i utkanten av EAJ-PNV en underjordisk organisasjon ved navn EKIN som i hemmelighet studerte og praktiserte det forbudte baskiske språket Euskara. I 1959 ble EKIN til Euskadi Ta Askatasuna (ETA), et navn den baskiske lingvisten Txillardegi kom opp med. ETA begynte med væpnede aksjoner mot Francos fascist-regime og var blant annet ansvarlige for attentatet mot Luis Carrero Blanco, Francos utpekte etterfølger (Operasjon Ogro).
Etter Francos død, og med den gryende demokratiseringen av Spania, på 1980-tallet regnet mange med at ETA ville legge ned våpnene. I stedet trappet de opp volden. ETAs mål var og ble en uavhengig baskisk stat. Mellom 1983 og 1987 ble ETA bekjempet av den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación, ulovlig organisert av spanske sosialdemokrater.
ETA erklærte våpenhvile i 1989, 1996, 1998 og 2006, men avblåste dem alle. Etter lengre tids press fra andre aktører i Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen erklærte ETA 5. september 2010 en ny våpenhvile som fortsatt er gjeldende. 20. oktober 2011 erklærte ETA et «definitivt opphør av dets væpnede aktiviteter» - en permanent våpenhvile. Dermed var det slutt på moderne tids lengste væpnede konflikt i Europa.
På 1970- og 1980-tallet opererte også en væpnet organisasjon i fransk Baskerland ved navn Iparretarrak. Organisasjonen ble aldri formelt oppløst, men har ikke latt høre fra seg siden 2000.
Ny vår for uavhengighetsbevegelsen
Etter våpenhvilen av 2010 har miljøet rundt det forbudte partiet Batasuna stiftet både valgalliansen Bildu og partiet Sortu, som begge har uavhengighet fra Spania på programmet og som har oppnådd gode resultater i valg.