Attentatet mot Luis Carrero Blanco
Attentatet mot Luis Carrero Blanco, kjent under kodenavnet Operación Ogro (norsk: Operasjon Troll), fant sted i den spanske hovedstaden Madrid 20. desember 1973. Det var den væpnede baskiske organisasjonen ETA som stod bak. Blanco, hans sjåfør José Luis Pérez Mogena og sikkerhetsvakt Juan Antonio Bueno Fernández døde i attentatet.
| Attentatet mot Luis Carrero Blanco | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted |  Madrid, Spania | ||
| Mål | Regimeskifte i Spania | ||
| Dato | 20. desember 1973 | ||
| Angrepsmetode | Bombe | ||
| Antall døde | Luis Carrero Blanco Juan Antonio Bueno Fernández José Luis Pérez Mogena | ||
| Gjerningsperson(er) | Jesús Zugarramurdi (alias Kiskur) José Miguel Beñarán (alias Argala) Javier Larreategi (alias Atxulo) Ignacio Pérez Beotegi (alias Wilson). | ||
 Attentatet mot Luis Carrero Blanco 40°26′03″N 3°41′08″V | |||
Attentatet
redigerLuis Carrero Blanco var krigsveteran og en nær venn av general Fransisco Franco. Han hadde vært visestatsminister siden 1967, da han i juni 1973 ble utpekt til statsminister og Francos arvtaker.[1]
Attentatet ble planlagt i mer enn et år før utførelsen. Informasjonen om Blancos rutiner var blitt tilflytt ETA fra paret Eva Forest og Alfonso Sastre, begge medlemmer av det forbudte Partido Comunista de España (PCE).[2]
Allerede desember 1972 hadde medlemmer av ETA-cellen leid en kjellerleilighet i gaten Calle Claudio Coello i Madrid, som lå langs ruten Blanco pleide å kjøre til messe i San Francisco de Borja-kirken. Javier Larreategi (Atxulo) hadde utgitt seg for å være billedhugger på jakt etter et atelier.[3] Fra kjellerleiligheten grov de en tunell under bakken for å plassere eksplosivene nøyaktig der bilen kom til å kjøre.
Attentatet ble gjennomført 20. desember 1973. Da Blancos Dodge nådde nummer Calle Claudio Coello nummer 104, kl 09:36, signaliserte Jesús Zugarramurdi (Kiskur) til José Miguel Beñarán (Argala), som detonerte bomben. Bilen ble kastet 35 meter i været, seilte over bygningen og landet i en bakgård. Blanco døde på sykehuset kl 10:15 samme dag.[2]
Regimets nyhetsbyrå rapporterte ikke at ETA stod bak før kl 17:00. Kl 11:00 samme kveld tok ETAs Kommando Txikia (etter ETA-medlem Eustakio Mendizabals nom de guerre) ansvaret for attentatet i en erklæring som ble kringkastet på Radio Paris. En time senere bekreftet visestatsminister Torcuato Fernández-Miranda nyheten.[2]
Reaksjoner og konsekvenser
redigerAttentatet ble i liten grad fordømt av de elementene i spansk politikk som var i opposisjon til Franco-regimet,[4] og ble sågar applaudert av krefter som stod langt unna ETA ideologisk.[5]
I 1974 skrev Eva Forest boken Operación Ogro under pseudonymet Julen Aguirre[6], i samarbeid med ETA-medlemmene som hadde utført attentatet. Boken var full av falske opplysninger, som skulle avlede myndighetene i etterforskningen. Boken hevdet for eksempel at gjerningsmennene hadde rømt til Portugal umiddelbart etter hendelsen, mens de i virkeligheten hadde blitt i Madrid i flere dager og deretter tatt seg til fransk Baskerland.[2]
Attentatet mot Carrero Blanco ble et symbol på Franco-regimets manglende framtid. Blancos etterfølger, Carlos Arias Navarro, proklamerte Aperturen - åpningspolitikken - i begynnelsen av 1974.[4] Det ble den spede starten på demokratiseringen av Spania. 20. november 1975 døde Franco, og i 1977 avholdt spanjolene sitt første frie valg siden utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936.
Etterspill og represalier
redigerEva Forest var den eneste ikke-baskeren involvert i Operación Ogro, og den eneste som ble arrestert og tiltalt for attentatet av Franco-regimet. Hun ble løslatt etter amnestiet i 1977.[2] I 1989 ble hun valgt til det spanske senatet som representant for det baskiske partiet Batasuna. Hun fortsatte å støtte den baskiske sak fram til sin død i 2007.[7]
21. desember 1978 ble José Miguel Beñarán (Argala) selv offer for et attentat. Han ble drept av bilbombe i småbyen Anglet i fransk Baskerland. Den paramilitære gruppen Batallón Vasco Español (norsk: Den spansk-baskiske bataljon) tok på seg ansvaret for drapet. Ifølge den spanske avisen El Mundo ble drapet på Argala utført av en kommando bestående av Jean Pierre Cherid, tidligere medlem av Organisation de l'armée secrète, Jose Maria Boccardo, medlem av det argentinske Alianza Apostólica Anticomunist, og den italienske fascisten Mario Ricci.[8][9]
Javier Larreategi (Atxulo) ble senere leder av ETAs internasjonale avdeling og arbeidet fra sitt eksil i Nicaragua under Sandinist-regimet. I 1994, under Violeta Chamorros konservative regjering, ble han utlevert til Spania. Måneder senere ble han løslatt og returnerte til Baskerland der han levde til sin død i 2008. Attentatet mot Carrero Blanco var omfattet av amnestiloven av 1977.[2]
3. mai 1984 ble Jesús Zugarramurdi (Kiskur) også forsøkt drept, på veien mellom St-Martin-d'Arrossa og Saint-Étienne-de-Baïgorry i fransk Baskerland. Rafael Goikoetxea ble skutt og drept av en uidentifisert gjerningsmann på motorsykkel, men Kiskur overlevde. Bak angrepet stod Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL), en utenomrettslig dødsskvadron etablert av det spanske sosialdemokratiske partiet PSOE.[10]
I kulturen
redigerI 1979 regisserte den italienske filmskaperen Gillo Pontecorvo filmen Ogro.[11] Filmen er basert på Eva Forests bok Operación Ogro.
Referanser
rediger- ^ Egge, Åsmund (red), Fuglestad, Finn (red) (1990). Spansk historie : et riss (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 239. ISBN 82-00-02883-6.
- ^ a b c d e f El País in English: The day ETA struck a lethal blow to the Franco regime
- ^ Vilallonga, José Luis de (1993). Kong Juan Carlos : samtaler (på norsk). Oslo: Scanbok. s. 172. ISBN 82-590-1204-9.
- ^ a b Widqvist, Ulf-Göran (1978). Spania i fokus (på norsk). Oslo: Folkets Brevskole. s. 44.
- ^ Whitfield, Teresa (2014). Endgame for ETA : Elusive Peace in the Basque Country (på engelsk). London: Hurst & Company. s. 44. ISBN 978-1-84904-346-5.
- ^ sastre-forest.com > Forest > ·Bibliografía > Literatura de urgencia
- ^ The Guardian: Obituary: Eva Forest
- ^ El Mundo: «Yo maté al asesino de Carrero Blanco»
- ^ World Socialist Web Site: Spain: Ex-Army official claims responsibility for killing leading Basque separatist
- ^ Woodworth, Paddy (2001). Dirty War, Clean Hands : ETA, the GAL and Spanish Democracy (på engelsk). New Haven and London: Yale University Press. s. 434. ISBN 0-300-09750-6.
- ^ Internet Movie Database: Ogro (1979)