Polyeuktos av Konstantinopel
Polyeuktos (gresk: Πολύευκτος, død 5. februar 970 i Konstantinopel) var patriark av Konstantinopel (956–970). For sitt strålende intellekt, sin trosiver og sine talegaver fikk han tilnavnet «en annen khrysostomos».
| Polyeuktos av Konstantinopel | |||
|---|---|---|---|
 Polyeuktos konsekreres til patriark av Konstantinopel, Johannes Skylitzes' krønike, Madrid | |||
| Født | 9. århundre Konstantinopel | ||
| Død | 5. feb. 970 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Prest, evnukk, munk | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Han venereres som hellig i den ortodokse kirke, med minnedag 5. februar.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Polyeuktos var en vanlig og enkel munk til han ble utvalgt til høyt embede.
Patriark rediger
Den 3. april 956 ble han utnevnt til patriark av Konstantinopel. Han etterfulgte den keiserlige fyrste Teokylakt Lekapenos, som var beryktet som eksentrisk og korrupt, som hadde dødd etter et fall fra sin hest.
Polyeuktos kritiserte keiser Konstantin VII Porphyrogennetos offentlig, til tross for at det var nettopp denne keiser som hadde gitt ham hans høye kirkelige embede. Han begynte med å sette spørsmålstegn ved gyldighetene til Konstantins foreldres ekteskap, og gikk så langt som å gjenopprette patriark Euthymius' navn og rykte, den patriark som i sin tid hadde kraftig motsatt seg dette ekteskap.[1]
I 957 ble den russiske prinsesse Olga av Kiev som første fyrstinne av Kiev døpt i Konstantinopel.
I 958 eleverte han biskop Petrus av Otranto sør på den italienske halvøy (958) til rang av metropolitanerkebiskop, med den forpliktelse å etablere den greske liturgiske ritus i hele denne kirkeprovinsen. Den latilske ritus ble imidlertid senere innført der etter at normannerne hadde erobret området, skjønt den greske ritus klarte seg i en rekke mindre byer i erkebispedømmet og i dets suffraganseter helt frem til 1500-tallet.
Den 16. august 963 kronet Polyeuktos Nikephoros II til keiser. Hans ekteskapsinngåelse med Theophanou am 20. september samme år avviste patriarken imidlertid av kirkerettslige grunner, og ekskommuniserte keiseren for ett år. Nikeforos' første hustru hadde vært død i flere år da han giftet seg med Theophano, men det var en nokså utbredt oppfatning i den østlige kristenhet på denne tid, særlig på 900-tallet, at enkemenns gjengifte ikke skulle aksepteres.
Han vegret seg også mot å krone Johannes Tzimiskes til ny bysantinsk keiser, inntil Theophanou var blitt forvist fra det keiserlige palass og de som hadde myrdet keiser Nikephoros var blitt straffet. Så døde han den 5. februar 970.
Kilder rediger
- Johannes Skylitzes, Krønike, i: Hans Thumb (utg.): ioannis Scylitzae Synopsis historiarum, Berlin, de Gruyter, 1973 (gresk originaltekst)
Referanser rediger
- ^ Norwich, John Julius. Byzantium, The Apogee. [New York: Alfred A. Knopf, 1992) p. 173.
Litteratur rediger
- Gustave Schlumberger: Un empereur byzantin au dixième siècle: Nicèphore Photas. Paris 1923