Polpapir er et preparert papir som ble brukt til enkle fysikkeksperimenter. Et porøst papir er gjennomtrukket av en oppløsning av klornatrium og fenolftalein. Når det er fuktet og berøres av to ledninger – en fra positiv pol og en fra negativ pol, vil det avsettes et rødt merke ved den negative polen.

I fysikkeksperimenter kan en ved å trekke papiret samtidig som det berøres av ledninger med vekselspenning (typisk: 50 V. 50 Hz] danne en meget enkelt tidsteller idet det vekselvis vil avsettes et rødt punkt pr 1/100 del sekund.

Målemetoden er lite nøyaktig idet det er vanskelig å trekke papiret (eller ledningene) jevnt. 50 – 60 V er også en spenning som i dag ikke ansees som personellsikker. Metoden var i bruk frem til ca. 1970 i gymnasiet på real- og naturfag-linjen I moderne undervisning bruker en mer moderne elektroniske tidsteller.