Poimandres (gresk: Ποιμάνδρης; latin: Pimander) er den første av i alt 18 tekster som angivelig skal være skrevet av gudeskikkelsen/magikeren Hermes Trismegistos, og som er kjent under det senere samlenavnet Corpus Hermeticum. Teksten er trolig skrevet omkring år 100, og er med det den eldste av de filosofiske hermetika-tekstene.[1]

Hermetisme var en åndsretning på 200- og 300-tallet som forente gresk filosofi, særlig nyplatonisme, med egyptisk mytologi og magi. Man antok at guden / vismannen Hermes Trismegistos hadde skrevet flere av de hermetiske skriftene, hvorav Corpus Hermeticum og Asklepios er de mest kjente.
Illustrasjon: fra en mosaikk i gulvet på katedralen i Siena, fra 1480-tallet.

Teksten er en dialog mellom en mann (som i tekst nr 13 i CH identifiseres som Hermes) og hans forstand. Teksten kan derfor forstås som hvordan han «oppnår kontakt og sammensmeltning med den guddommelige forstand»[1]. Teksten inneholder en forklaring om verdens og menneskenes skapelse, og gir også «innsikt i hensikten med menneskets eksistens, og muligheten for å vende tilbake til himmelen». Teksten slutter med at Hermes innsettes som åndelig veileder, og «dermed innstifter av den hermetiske tradisjonen. Vi kan altså forstå hele teksten som en myte om hvordan hermetismen oppstod.»[1]

Navnet «Poimandres» har en dobbel etymologi; på gresk betyr det menneske-hyrden, på egyptisk betyr det forstanden til (solguden) Ra, og begge betydningene gir mening i teksten.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Resonnement og sitat fra Christian Hervik Bulls innledning til Hermes Trismegistos : gresk-egyptiske visdomstekster, Oslo, 2010 ISBN 978-82-525-7463-0. Teksten er oversatt til norsk i denne antologien.

Eksterne lenker

rediger