Pleurahulen
Pleurahulen eller pleurakaviteten er hulrommet mellom de to hinnene (pleurae) som omgir lungene. Pleura er en serøs membran som folder seg tilbake på seg selv for å danne en tolags membranstruktur. Det tynne mellomrommet mellom de to lagene av pleura er kjent som pleurahulen. Det inneholder vanligvis en liten mengde pleuravæske. Den ytre pleura (parietale pleura) er festet til brystveggen. Den indre pleura (visceral pleura) dekker lungene og tilstøtende strukturer, det vil si blodårer, bronkier og nerver.
| Pleurahulen | |||
|---|---|---|---|
| MeSH | Pleural+Cavity | ||
| TA98 | A07.1.01.001 | ||
| TA2 | 3316 | ||
| TH | H3.05.03.0.00013 | ||
| FMA | 9740 | ||
Den parietale pleura er svært følsom for smerte, mens den viscerale pleura ikke er det, fordi den mangler sensorisk innervering.[1]
Funksjoner rediger
Pleurahulen, med tilhørende pleurae, bidrar til optimal lungefunksjon under respirasjon. Pleurahulen inneholder også pleuravæske som gjør at ytre og indre pleura glir friksjonsfritt mot hverandre under pusting. Overflatespenning i pleuravæsken fører også til at lungeoverflatene kleber seg tett inntil brystveggen. Dette fysiske forholdet muliggjør optimal inflasjon av alveoler når pusten trekkes. Pleurahulrommet overfører bevegelser av brystveggen til lungene, særlig under intens pusting. Dette skjer fordi brystveggen overfører trykket til overflaten av den viscerale pleura og dermed til lungen selv.
Struktur rediger
Det er ingen anatomisk sammenheng mellom venstre og høyre pleurahule. Derfor vil den andre lungen fungere normalt ved pneumothorax, med mindre det er en trykkpneumothorax eller simultan bilateral pneumothorax, som kan kollapse kontralaterale parenchyma, blodkar og bronkier.
Den viscerale pleura mottar blodforsyning fra bronkienes blodkar.
Utvikling rediger
I begynnelsen er det intraembryonale coelom et sammenhengende hulrom. Under utviklingen deles dette hulrommet slik at det danner pericard-, pleura- og peritonealhulen. Mellomgulvet og de sammenkoblede pleuroperikardielle membranene skiller coelom-hulrommet i fire deler. Fra splanchnopleura (det viscerale mesodermlaget) utvikles visceral pleura og fra somatopleura (det parietale mesodermlaget) utvikles parietal pleura .
Pleuravæske rediger
Pleuravæsken er en serøs væske produsert av de friske pleurae. Mesteparten av væsken kommer fra den parietale sirkulasjonen (intercostalarterier) og re-absorberes av lymfesystemet. Pleuravæsken produseres og reabsorberes kontinuerlig. I et normalt menneske som veier 70 kg, vil det alltid være et par milliliter pleuravæske til stede i intrapleuralrommet.[2] Større mengder væske kan hope seg opp i pleurahulen bare når hastigheten på produksjonen overstiger hastigheten av reabsorpsjonen. Normalt vil reabsorpsjonshastigheten øke som en fysiologisk respons på akkumulert væske. Reabsorpsjonen kan øke opp til 40 ganger normal hastighet før betydelige mengder væske ansamles i pleurahulen. Således vil en sterk økning i produksjonen av pleuravæske – eller en blokkering av det reabsorberende lymfesystemet – være nødvendig for at væsken samler seg i pleurahulen.
Lokalisert effusjon av pleuravæske observert ved lungeemboli resulterer trolig fra økt kapillær permeabilitet på grunn av cytokiner eller utskillelse av betennelsefremmende stoffer fra tromboser rike på blodplater.[3]
Når det er påvist pleuravæske, vil ofte cytopatologisk vurdering av væsken, samt klinisk mikroskopi, mikrobiologi, kjemiske studier, kreftmarkører, pH-bestemmelse og andre tester utføres for å fastslå årsakene til denne unormale opphopningen. Selv væskens utseende, farge, klarhet og lukt kan være nyttige verktøy i diagnosen. Hjertesvikt, infeksjon eller malignitet i pleurahulen er de vanligste årsakene som kan identifiseres ved hjelp av denne tilnærmingen.[4]
På tross av alle diagnostiske tester som er tilgjengelige i dag, forekommer det ofte at effusjon av pleuravæske har ukjent årsak. Dette kan være ganske frustrerende for både pasienten, familien og legen. Hvis alvorlige symptomer vedvarer, kan flere invasive teknikker være nødvendige. På tross av mangel på kunnskap om årsaken til effusjon, kan behandlingen være nødvendig for å avlaste det vanligste symptomet, dyspné, da dette kan være ganske invalidiserende. Thoracoskopi har blitt den viktigste invasive prosedyren siden lukket pleurabiopsi har gått ut av bruk.
Se også rediger
Flere bilder rediger
-
Plassering og relasjon til spiserøret i cervikalregionen i det bakre mediastinum. Sett bakfra.
Referanser rediger
- ^ [2] ^ p132 Clinically oriented anatomy, 5. utg. Moore and Dalley.
- ^ [3] ^ Widmaier, Eric P. Vander 's human physiology : mechanisms of body function. 10th ed. McGraw Hill, 2006. Side 481.
- ^ [4] ^ Porcel, JM, Light, RW Pleural effusions due to pulm embolism Curr Opin Pulm Med. 2008; 14 (4) :337-342.
- ^ [6] ^ Shidham VB and Atkinson BF. Cytopathologic diagnosis of serous fluids [1] Arkivert 3. juni 2009 hos Wayback Machine. Elsevier, 2007 (ISBN 9781416001454).
Eksterne lenker rediger
- Bilde av disseksjon på kenyon.edu
- Søk etter pleurahulen[død lenke] hos Helsebiblioteket
- Søk etter pleural cavity[død lenke] hos Kunnskapsegget