En plakatsøyle er en kolonne eller søyle i det offentlige rom som brukes til å sette plakater på. Plakatsøylen ble først virkeliggjort i 1854 på forslag fra tyskeren Ernst Litfaß fra Berlin, og derfor kjent på tysk som Litfaßsäule. I Frankrike ble innretningene kalt Colonne Morris, etter trykkeren Daniel Morris som fikk den relevante reklamekonsesjon i 1868.

En Litfaßsäule i Wien.
En Morris-søyle foran Palais Brongniart i Paris

Opprinnelse rediger

Tanken om plakatsøyler ble utviklet som et mottiltak om den omseggripende plakatreklamering og graffiti i Berlin. Ernst Litfaß (Litfass) foreslo at man skulle bygge slike søyler over hele byen. Så kunne folk feste sin oppslag på dem. Etter flere års saksbehandling gav den 5. desember 1854 Berlins politisjef Karl Ludwig von Hinkeldey til slutt Litfaß tillatelse til å sette opp det man kalte Annoncier-Säulen. Litfaß hadde enerett i gyen for oppsettelsen av søylene til 1865.

Litteratur rediger

  • Steffen Damm: Ernst Litfaß und sein Erbe. Eine Kulturgeschichte der Litfaßsäule. Borstelmann & Siebenhaar, Berlin 2005, ISBN 3-936962-22-7.
  • Volker Ilgen: Am Anfang war die Werbung. Illustrierte Reklamegeschichte. Primus-Verlag, Darmstadt 2006, ISBN 3-89678-284-3.
  • Sabine Reichwein: Die Litfaßsäule. Die 125jährige Geschichte eines Straßenmöbels aus Berlin. Presse- und Informationsamt, Berlin 1980, (Berliner Forum Jg. 1980, Heft 5, ISSN 0523-0144).
  • Peter Payer: Die Säulen des Herrn Litfaß. In: Peter Payer: Blick auf Wien. Kulturhistorische Spaziergänge. Czernin Verlag, Wien 2007, ISBN 978-3-7076-0228-9.
  • Manfred Orlick: Werbekönig von Berlin. In Ossietzky, 19. Jg., Heft 3 / 2016, 30. Januar 2016, S. 106/107.

Eksterne lenker rediger