Plaek Pibulsonggram
Feltmarskalk Plaek Pibulsonggram (thai: แปลก พิบูลสงคราม; IPA: plɛ̀ːk pʰí.būːnsǒŋkʰrāːm; (født 14. juli 1897 i Nonthaburi, Thailand, død 11. juli 1964 i Sagamihara, Kanagawa, Japan), ofte kjent som Phibun Songkhram eller bare Phibun, født Plaek Khittasangkha, var en thailandsk (etnisk kantonesiskkinesisk-thai) offiser og politiker som tjente som tjente som landets statsminister, eller kanskje mer nøyaktig militærdiktator[5], fra 1938 til 1944 og fra 1948 til 1957, inkludert mesteparten av tiden da Thailand var involvert i Stillehavskrigen under andre verdenskrig på Japans side.
| Plaek Pibulsonggram | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1897[1][2] Nonthaburi | ||
| Død | 11. juni 1964[1][2] (66 år) Sagamihara | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Chulachomklao Royal Military Academy | ||
| Ektefelle | La-iad Bhandhukravi | ||
| Barn | Nitya Pibulsonggram | ||
| Parti | People's Party | ||
| Nasjonalitet | Thailand | ||
| Gravlagt | Wat Phra Si Mahathat[3] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Order of the Nine Gems
Chula Chom Klao-ordenen Den hvite elefants orden Thailands krones orden Øverstkommandant av Legion of Merit Storbånd av Den oppadstigende sols orden Sikatuna-ordenen Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Paulowniablomstenes orden Den tyske ørns fortjenesteorden Grand Cross of Naval Merit with white badge (1955)[4] | ||
| Signatur | |||
 | |||
I 1938 tok Phibun over som leder av Khana Ratsadons militære faksjon, samtidig som han ble Statsminister etter Phraya Phahonphonphayuhasena. Etter utbrudet av andre verdenskrig lyktes han, med Japans innblanding, å få Frankrike til å gi fra seg noen områder som Thailand gjorde krav på. Følgene av dette var at han signerte en pakt med Japan som ga japanerne adgang til å bygge ut baser i Thailand.[6]
I 1949 omdøpte han landet fra Siam til Thailand. Landet ble kalt Thailand også under krigen, men da Pridi Banomyong, lederen av motstandsbevegelsen mot japanerne, fortrengte Phibun, ble navnet forandret tilbake til Siam.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pibul Songgram, Munzinger IBA 00000001375, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Luang Pibul Songgram, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pibul-songgram-luang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.khaosodenglish.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1955-15610[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reynolds, Bruce (2004). «Phibun Songkhram And Thai Nationalism in the Fascist Era». European Journal of East Asian Studies. 1. 3: 99–134. ISSN 1568-0584. doi:10.1163/1570061033004686. Besøkt 2. april 2022.
- ^ Langeland m.fl. side 532
- ^ «Nordlands Framtid 1949.06.04». Bodø. 1949-06-04. s. 2.
Litteratur rediger
- Langeland, A.St. (1994). India og Sørøst-Asia (norsk). Bokklubben. ISBN 8252512089.
| Forgjenger: Phraya Phahol Pholphayuhasena |
 Thailands statsminister |
Etterfølger: Khuang Abhaiwongse |
| Forgjenger: Khuang Abhaiwongse |
Thailands fungerende statsminister |
Etterfølger: Seg selv |
| Forgjenger: Seg selv |
Thailands statsminister |
Etterfølger: Pote Sarasin |