Plaek Pibulsonggram

thailandsk politiker

Feltmarskalk Plaek Pibulsonggram (thai: แปลก พิบูลสงคราม; IPA: plɛ̀ːk pʰí.būːnsǒŋkʰrāːm; (født 14. juli 1897 i Nonthaburi, Thailand, død 11. juli 1964 i Sagamihara, Kanagawa, Japan), ofte kjent som Phibun Songkhram eller bare Phibun, født Plaek Khittasangkha, var en thailandsk (etnisk kantonesiskkinesisk-thai) offiser og politiker som tjente som tjente som landets statsminister, eller kanskje mer nøyaktig militærdiktator[5], fra 1938 til 1944 og fra 1948 til 1957, inkludert mesteparten av tiden da Thailand var involvert i Stillehavskrigen under andre verdenskrigJapans side.

Plaek Pibulsonggram
Født14. juli 1897[1][2]Rediger på Wikidata
Nonthaburi
Død11. juni 1964[1][2]Rediger på Wikidata (66 år)
Sagamihara
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Thailands statsminister (1938–1944)
  • Thailands statsminister (1948–1957) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChulachomklao Royal Military Academy
EktefelleLa-iad Bhandhukravi
BarnNitya Pibulsonggram
PartiKhana Ratsadon
NasjonalitetThailand
GravlagtWat Phra Si Mahathat[3]
Utmerkelser
11 oppføringer
Order of the Nine Gems
Chula Chom Klao-ordenen
Den hvite elefants orden
Thailands krones orden
Øverstkommandant av Legion of Merit
Storbånd av Den oppadstigende sols orden
Sikatuna-ordenen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Paulowniablomstenes orden
Den tyske ørns fortjenesteorden
Grand Cross of Naval Merit with white badge (1955)[4]
Signatur
Plaek Pibulsonggrams signatur

I 1938 tok Phibun over som leder av Khana Ratsadons militære faksjon, samtidig som han ble Statsminister etter Phraya Phahonphonphayuhasena. Etter utbrudet av andre verdenskrig lyktes han, med Japans innblanding, å få Frankrike til å gi fra seg noen områder som Thailand gjorde krav på. Følgene av dette var at han signerte en pakt med Japan som ga japanerne adgang til å bygge ut baser i Thailand.[6]

I 1949 omdøpte han landet fra Siam til Thailand. Landet ble kalt Thailand også under krigen, men da Pridi Banomyong, lederen av motstandsbevegelsen mot japanerne, fortrengte Phibun, ble navnet forandret tilbake til Siam.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pibul Songgram, Munzinger IBA 00000001375, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Luang Pibul Songgram, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pibul-songgram-luang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.khaosodenglish.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BOE ID BOE-A-1955-15610[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Reynolds, Bruce (2004). «Phibun Songkhram And Thai Nationalism in the Fascist Era». European Journal of East Asian Studies. 1. 3: 99–134. ISSN 1568-0584. doi:10.1163/1570061033004686. Besøkt 2. april 2022. 
  6. ^ Langeland m.fl. side 532
  7. ^ «Nordlands Framtid 1949.06.04». Bodø. 1949-06-04. s. 2. 

Litteratur rediger

Forgjenger:
 Phraya Phahol Pholphayuhasena 
 
Thailands statsminister

Etterfølger:
 Khuang Abhaiwongse 
Forgjenger:
 Khuang Abhaiwongse 
 
Thailands fungerende statsminister

Etterfølger:
 Seg selv 
Forgjenger:
 Seg selv 
 
Thailands statsminister

Etterfølger:
 Pote Sarasin