Pius Weloński
Pius Weloński (russisk: Пиюс Велёнский, litauisk: Pijus Veliuoniškis; født 22. september (jul.)/ 4. oktober 1849 (greg.) i landsbyen Kumelany i guvernementet Suvalki i Kongress-Polen i keiserdømmet Russland; død 31. oktober 1931 i Warszawa i Polen) var en russisk-polsk-litauisk billedhugger, grafiker, maler og universitetslærer.[5][6]
| Pius Weloński | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pius Weloński 1849[1][2][3][4]  Kumelionys | ||
| Død | 21. okt. 1931[4] Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger | ||
| Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet (–1878) | ||
| Ektefelle | Q125055557 | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki-kirkegården | ||
Blant Pius Welońskis mest kjente verker er skulpturen «Gladiator» (1880; mange kopier laget i forskjellige materialer), statuen «Prometheus» (1896) i presidentpalasset i Warszawa. I Wawel-katedralen er det et monument til kardinal Radziwill, i katedralen til den hellige jomfru Maria av Mazovia i Płock er det et gravmæle.
Malerkunsten var han egentlig ikke så godt kjent som; hans område var billedhuggingen. Men ett maleri har en norsk katolsk tilknytning; av Hellig Olav. Det henger i et sidekapell i kirken San Carlo al Corso.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Weloński kom fra en bondefamilie. Han gikk på Tredje Warszawa Gymnasium. Fra 1868 til 1872 studerte han ved Tegneskolen i Warszawa sammen med Konstanty Hegel og Rafał Hadziewicz, og arbeidet i studioet til billedhuggerne Faustyn Juliusz Cengler og Andrzej Pruszyński.[5]
I Sankt Petersburg rediger
I 1872 kunne Weloński fortsette studiene i Sankt Petersburg ved Det keiserlige kunstakademi i klassen for naturbasert skulptur med et stipend fra Selskapet for fremme av de skjønne kunster i Warszawa, og ble uteksaminert i 1878.[5] Lærerne hans var Alexander von Bock, Nikolaj Laveretkij og Ivan Podoserov. For sine verker mottok Weloński små sølvmedaljer (1873, 1874) og en stor sølvmedalje (1873) og en pengepremie, samt en liten gullmedalje (1875). I 1877 vant han den store gullmedaljen med basrelieffprogrammet til Venus med Amor på Olympen, kombinert med utnevnelse som en førsteklasses klassisk kunstner og et utenlandsreisestipend fra akademiet.[6][7]
I Sentral- og Vest-Europa rediger
Med akademistipendet arbeidet Pius Weloński i Wien, München, Paris, Firenze og Roma.[5] Med statuen av Gladiatoren på arenaen ble han utnevnt til akademiet i 1880.[5] Han presenterte verkene sine på akademiets utstillinger. Han deltok på den allrussiske kunst- og industriutstilling i Moskva i 1882.
I 1890 ble han utnevnt til professor.[6] På den internasjonale kunstutstilling i Berlin i 1891 vant han gullmedaljen med skulpturene Den dansende slaven og Gladiatoren på arenaen. Han var korresponderende medlem av Krakóws Akademia Umiejętności.
I Polen rediger
I 1897 vendte Pius Weloński tilbake til sitt hjemland og slo seg ned i Warszawa.[8] Han ble medlem av Selskapet for fremme av de skjønne kunster. Han fikk et studio i Warszawapalasset som Bolesław Syrewicz hadde benyttet. Han deltok på verdensutstillingen i Paris i 1900.
I 1901 åpnet Weloński et støperi.
Fra 1901 til 1912 arbeidet kunstneren med 14 monumentale skulpturer som skildrer korsveiens stasjoner, nær Jasna Góra-klosteret i Częstochowa.[9]
Han var professor og direktør ved Tegneskolen i Warszawa (1904–1915) og æresdirektør for Warszawas kunstmuseum (1906–1915).
Ukraina: Pius Weloński bodde i Ukraina under Første verdenskrig, Oktoberrevolusjonen og Den russiske borgerkrig. I 1924 vendte han tilbake til Warszawa og ble direktør for den private Gerson kunstskole.[8]
Verker av Weloński er i en rekke kirker og i Nasjonalmuseet i Warszawa, Nasjonalmuseet i Kraków, Tretjakovgalleriet i Moskva, Det russiske museum i St. Petersburg, Museet for det russiske kunstakademi og andre museer.
Død og begravelse rediger
Pius Weloński døde i Warszawa den 31. oktober 1931 og ble gravlagt på Powązki-kirkegården.
Verker i utvalg rediger
-
Gladiatoren, Nasjonalmuseet i Kraków -
![Bajanen (sanger), Russisk museum[6]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Boyan_by_P.Welonski_%281889%2C_GRM%29_by_shakko_01.jpg/81px-Boyan_by_P.Welonski_%281889%2C_GRM%29_by_shakko_01.jpg)
Bajanen (sanger), Russisk museum[6] -
-
Ludwik Kondratowicz, St.-Johannes-kirken ved Universitetet i Vilnius -
Włodzimierz Czackis gravmæle, Santa Pudenziana, Roma -
-
Zaleski-minnesmerket i Plantyparken, Kraków -
Vitenskapens apoteose på Det tekniske universitet i Warszawas hovedbygning
.jpg)
![Bajanen (sanger), Russisk museum[6]](/wiki/Fil:Boyan_by_P.Welonski_(1889,_GRM)_by_shakko_01.jpg)
.jpg)
Referanser rediger
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810702940905606[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2007055567[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artnet, oppført som Pius Welonski, Artnet artist ID pius-welonski, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, oppført som Pius or Pie Adamowich Welonski, Benezit-ID B00195881, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Tsjuiko V. V. Велионский (Пий Адамович). s. 851., Wikisource
- ^ a b c d ВЕЛЕНСНИЙ, Пий (род. 1849). s. 267., Wikisource
- ^ С. Н. Кондаков. Юбилейный справочник Императорской Академии художеств. 1764–1914. Т. 2 (Часть биографическая). St. Petersburg: Товарищество Р. Голике и А. Вильборг. s. 247.
- ^ a b Instytut Adama Mickiewicza: Pius Weloński (lest 3. desember 2021).
- ^ Piotr Szubert: Pius Weloński, Culture.pl, 2015-01-23