Pietà (italiensk: «fromhet»)[1] er en betegnelse på en billedlig representasjon av jomfru Maria som sørger over sin sønn Jesus mens hun holder hans døde legeme i armene. Denne scenen ble et yndet motiv for kunstnere i den italienske renessansen, og er siden 1300-tallet fremstilt i tusenvis av malerier og skulpturer, ofte som en del av utsmykningen i katolske kirker.

Den berømte marmorskulpturen Pietà (1498–1499) av Michelangelo står i Peterskirken i Roma.

Michelangelos pietà (skulptur) rediger

Utdypende artikkel: Pietà (Michelangelo)

Ordet er også brukt som egennavn for den mest berømte pietà av alle: Michelangelo Buonarrotis marmorskulptur, utført i 1499, og utstilt i Peterskirken i Roma. Skulpturen er et lysende eksempel på kunnskap om anatomi og på den nyplatonske teorien om at kroppens skjønnhet er er uttrykk for åndens. Skulpturen demonstrerer renessansens forkjærlighet for pyramidal oppbygning.

Referanser rediger

  1. ^ «Pieta (n.)», Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker rediger