Pierre Henri Leroux
Pierre-Henri Leroux (født 7. april 1797 i Paris, død 12. april 1871 samme sted) var en fransk filosof og publisist.
| Pierre Henri Leroux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pierre-Henri Leroux 7. apr. 1797[1][2]  Paris | ||
| Død | 12. apr. 1871[3][4][5][1] (74 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, filosof, redaktør, oversetter, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Utmerkelser | Concours général | ||
Biografi rediger
Pierre Leroux etablerte i 1824, sammen med Paul-François Dubois, den liberale ukeavisen Le globe, som i 1831 ble organ for saintsimonismen, en lære som Leroux imidlertid gikk bort fra av uvilje mot Barthélemy Prosper Enfantins idéer om «fri kjærlighet» Etter å en tid (fra 1832 med Hippolyte Carnot) å ha redigert Revue encyclopédique utgav han 1838-1843 sammen med Jean Reynaud den etter en stor plan anlagte «Encyclopédie nouvelle» (8 bind; ufullendet) og begynte i 1841 å utgi «Revue indépendante» (med George Sand og Louis Viardot). I 1843 innrettet Leroux etter egne teorier et assosiasjonstrykkeri i Boussac (departementet Creuse) og utsendte derfra «Revue sociale» (fra 1845). Han ble i 1848 valgt til den konstituerende og i [1849 i legislative forsamling, der han tilhørte ytterste venstre. Landforvist etter statskuppet [2. desember 1851 bodde han en lengre tid på Jersey som bonde. I 1869 vendte han tilbake til Frankrike.[trenger referanse]
I Nordisk Familjebok avgvurderes gan virke slik:
- «L. var snarare en svärmande idealist än en revolutionär. Hans tankebyggnad är en oredig sammangyttring af filosofisk panteism och äldre religiösa traditioner (från buddismen, kristendomen o.s.v.). Inom nationalekonomien voro hans åsikter sväfvande. Han ville visserligen ej familjens och eganderättens upphäfvande, men ifrade för en ny, "socialism" eller socialistisk samhällsorganisation, som kunde tillstädja individens ohämmade utveckling.»
Pierre Leroux ble ansett som leder av den «humanitære» skole og hadde en tid mange disipler (som Félicité de Lamennais og George Sand). Blant hans arbeider kan nevnes Réfutation de l'éclectisme (1839), De l'humanité, de son principe et de son avenir (2 bind, 1810; 2. opplag 1845) og det sosialfilosofiske diktet La grève de Samarez (1864).
Referanser rediger
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 32631, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d2202w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=leroux;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lerouxpierr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- J. Maîtron (ed. by), Dictionnaire biographique du mouvement ouvrier français. Première partie: 1789-1864 (Paris, 1964): t. II, pp. 501–503.
- Jack Bakunin, Pierre Leroux and the birth of democratic socialism, 1797-1848 (New York, 1976)
- Jacques Viard, Pierre Leroux et les socialistes européens (Arles, 1982)
- Armelle Le Bras-Chopard, De l'égalité dans la différence : le socialisme de Pierre Leroux (Paris, 1986)
- Marisa Forcina, I diritti dell’esistente. La filosofia della “Encyclopédie nouvelle” (1833-1847) (Lecce, 1987)
- Barbel Kuhn, Pierre Leroux: Sozialismus zwischen analytischer Gesellschaftskritik und sozialphilosophischer Synthese: ein Beitrag zur methodischen Erforschung des vormarxistischen Sozialismus (Frankfurt am Main, 1988)
- Miguel Abensour, Le Procès des maîtres rêveurs (Paris, 2000)
- Bruno Viard, Pierre Leroux, penseur de l’humanité (Aix-en-Provence, 2009)
- Andrea Lanza, All'abolizione del proletariato! Il discorso socialista fraternitario. Parigi 1839-1847 (Milano, 2010)
Kilder rediger
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra {{{artikkel}}} i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
