Picatinnyskinne

En picatinnyskinne er en festeanordning som særlig brukes på militære skytevåpen for å feste kikkertsikter og annet ekstrautstyr, som f.eks. lasersikter, nattsikter og taktisk lys. Standarden ble først publisert av Picatinny Arsenal i USA og har offisielt navn MIL-STD-1913. Den er også kjent som «NATO-rail» med NATO-betegnelsen STANAG 2324, dog med ørsmå tekniske forskjeller, men som går om hverandre.

Picatinnyskinne på en Steyr HS .50.

Metriske dimensjoner på en picatinnyskinne.

Skinnen plasseres vanligvis på toppen av våpenets låsekasse, der hvor baksiktet som regel er plassert. Når du ser skinnen fra enden er den formet som en vid «T». Kikkertsikter blir montert enten ved å skyve montasjen inn fra enden, eller ved montasjer som skrus på skinnen med skruer.

For at skinnen skal være stabil må den ikke bevege seg når løpet varmes opp og avkjøles. For å unngå dette har picatinnyskinnene spor frest på tvers, slik at de har mulighet til å utvide og trekke seg sammen i lengderetningen. Disse tverrsporene er også standardisert slik at en del utstyr bruker dem for å låse fast utstyret.

Forskjell på weaver og picatinny

Hovedforskjellen på en picatinnyskinne og en weaverskinne er størrelsen på tverrsporene. På en picatinnyskinne er de 5 mm fra hverandre, mens på en weaverskinne er de 3.8 mm (1⁄8 tomme) fra hverandre. Dette medfører at utstyr med weavermontasjer passer på våpen med picatinnyskinne, mens utstyr med picatinnymontasje ikke nødvendigvis passer på våpen med weaverskinne.