Petr Chelčický[7] (født ca. 1390, død ca. 1460) var en kristen og politisk leder og forfatter i det 15. århundrets Bøhmen i perioden 1420-60.

Petr Chelčický
Fødtca. 1390[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chelčice (Kongeriket Böhmen, Det tysk-romerske rike)[5][6]
Dødca. 1460Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent, bonde, oversetter, filosof, teolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Böhmen

Chelčický's bakgrunn rediger

Petr Chelčický antas å ha blitt født syd i Bøhmen rundt 1390, selv om en teori setter hans fødsel til så tidlig som 1374.[8] Veldig lite er kjent om hans personlige historie. Forskjellige historikere har kalt ham en livegen, en uavhengig bonde, godseier, en adelsmann, skomaker, en prest, og en valdenser.[9] Ved en anledning kalte Chelčický seg selv jordarbeider, med denne beskrivelsen stemmer dårlig med hans evne til å leve i Praha fra 1419-1421, hans elementærkunnskaper i latin, og den tid han var i stand til å bruke på litterære, politiske og religiøse formål. Det er sikkert at han var uvanlig lese- og skrivekyndig til å være en middelaldermann uten vanlig akademisk utdannelse. Etter 1421 levde og dyrket han jorden i sin fødelandsby Chelčice nær Vodňany. Han produserte 56 kjente verk, men flesteparten forble upubliserte og utilgjengelige bortsett fra originalmanuskriptene.[10] Hans tenkning var påvirket av Tomáš Štítný ze Štítného, John Wyclif, Jan Hus, og den valdensiske tradisjonen. Han døde rundt 1460.

Chelčický's lære rediger

Petr Chelčický's lære inkluderer idéer senere adoptert av Den mähriske kirke, Anabaptister, kvekerne og baptistene. Han var den første pasifistforfatter i renessansen, og var nesten 100 år forut for Erasmus og Menno Simons.

Kirke og stat rediger

Chelčický kalte Paven og keiseren (kirke og staten) «hvaler som har revet i stykker troens nett,» fordi de etablerte kirken som overhode for et sekulært imperium. Chelčický trodde at kristne skulle følge kjærlighetens lov, og de skulle ikke tvinges av staten til å gjøre det. Han lærte at troende ikke skulle akseptere verdslig øvrighet, eller appellere til dets autoritet, og for sanne troende å ta del i verdslig øvrighet var syndig. Han argumenterte med at dødsstraff og andre former for voldelig straff var galt. Hans oppfatninger av verdslig øvrighet samsvarer med lignende kristne anarkistprinsipper hos Leo Tolstoj. Tolstoj priste Chelčický’s arbeider i sin bok Царство Божие внутри вас (Guds kongerike inni deg) som kom ut i 1894. Bokens tittel henspiller på Lukas 17:21.

"Mennesket som adlyder Gud trenger ingen annen autoritet (over ham)" — Petr Chelčický

Ikkevold og krig rediger

Så tidlige som i 1420 lærte Chelčický at vold ikke skulle brukes i religiøse saker. Chelčický brukte lignelsen med klinten og hveten[11] (Matteus 13:24-30) for å vise at både syndere og hellige skulle tillates å leve sammen inntil høsten. Han lærte at det var synd å drepe de syndige, og at kristne skulle nekte militærtjeneste. Han argumenterte med at dersom de fattige nektet ville adelskapet ikke ha noen som kunne krige for dem. Chelčický lærte at ingen menneskelige makt kunne tilintetgjøre ondskapen, og at kristne skulle akseptere forfølgelse uten å ta igjen. Han var også motstander av defensiv krig. Han var overbevist om at eksemplene til Jesus og Evangeliet var eksempler på fred.

Eiendomsfellesskap rediger

Chelčický var en kommunist i den opprinnelige kristen betydning, og lærte at det måtte være fullstendig likhet i den kristne menighet. Han sa at det ikke skulle være noen rike og fattige, siden de kristne oppgav all eiendom og status. Han fastholdt at kristne kunne støte ut onde mennesker fra deres menighet, men skulle ikke tvinge dem til å være gode. Han trodde på likhet, men at staten ikke skulle tvinge det på samfunnet, og gikk så langt som til å påstå at sosial ulikhet var en skapelse av staten, og oppstod og falt med den. Ifølge Kautsky i Communism in Central Europe in the Time of the Reformation, var den første opprinnelige organiseringen av De bøhmiske brødre var ikke klar i det hele tatt, siden de senere brødrene skammet seg over deres opprinnelige kommunistiske opprinnelse, og forsøkte å skjule den på alle mulige måter. Noen av Chelčický's ytringer indikerer at han trodde kun fattige kunne være sanne kristne.

Alle troendes presteskap rediger

Chelčický kritiserte bruken av makt i trossaker. Han lærte at kristne skulle kjempe for rettferdiggjørelse av sin egen frie vilje, at de ikke skulle tvinge andre til å være gode, fromhet skulle være frivillig. Han trodde at kristne måte elske Gud og sine naboer, og at det var måten å omvende mennesker på heller enn med tvang. Han fastholdt at alle typer av tvang var av det onde, og at kristne ikke skulle delta i politiske maktkamper.

Chelčický's forfatterskap rediger

Åndelig krig, skrevet i 1421, var hans første større verk. I det argumenterer Chelčický med at Taboritene hadde tatt del i vold gjennom djevelens bedrageri og verdens lyst. Han kritiserer også chiliaistene, motsetter seg krig, og bemerker at forpliktelsen til skyldner gav makt over debitoren. I Om det tredelte samfunn[12] kritiserer Chelčický adelskapet, presteskapet og middelklassen. I den beskriver ham hvordan de undertrykker vanlige folk og behandler dem "som om de var dyr". Han mest omfattende verk, skrevet i 1443 og et av hans siste, var "Troens nett". I det viser han hvordan Jesu apostler behandlet alle mennesker som likeverdige, og betraktet Kristus som det eneste hode. Det var i denne boken han argumenterte med at keiseren og paven var to store hvaler som ødela troens nett. I boken er det også inkludert omfangsrike kommentarer til Konsilet i Basel (1431–1449).

Chelčický's innflytelse rediger

Chelčický har blitt kalt "den fremste tenkeren i det 15. århundres Tsjekkiske Husittreformasjonsbevegelse".[13] Han var helt sikkert en innflytelsesrik tenker blant De bøhmiske brødre i sin tid. Etter hans tid er hans innflytelse sett i Den mähriske kirke (Unitas Fratrum), De bøhmiske brødre (Jednota Bratrská), og også blant Baptistene i Tsjekkia (Bratrská jednota baptistů),[14] Viktige likheter kan også ses blant Anabaptistene, og i den engelske baptistbevegelsen, selv om det ikke er bevist noen direkte kontakt. Han la vekt på Det nye testamentet som den endelige kilden til å kjenne Guds vilje. Han mente det kun fantes to sakramenter: Dåpen og nattverden. Han oppfordret folk til å lese og tolke Bibelen på egen hånd.

Chelčický's verk, spesielt Troens nett, hadde innflytelse på Leo Tolstoj og er referert til i hans bok Guds kongerike inni deg.

"Hvem som ikke er av Gud kan sannelig ikke nyte eller tåle alt som hører til Gud, bortsett fra voldsmannen som urettmessig nyter det som ikke er hans eget. " — Petr Chelčický

Referanser og fotnoter rediger

  1. ^ Sapere.it, De Agostini ID Chelčický,+Petr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017469[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ opac.vatlib.it, oppført som Petr Chelčicky, VcBA-ID 495/161091[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Petr_Chelčický[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16325, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01050130, besøkt 7. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Navnet har også blitt skrevet Peter Chelcicky, Peter Chelciki, Peter Chelciky, Peter Chelcicky, Peter Chelcický, Petrus Cheltschitzky, Peter av Chelcic, Peter Helchitsky, et al..
  8. ^ Molnár, Enrico C. S. A Study of Peter Chelcický’s Life and a Translation from Czech of Part One of his Net of Faith. Berkeley, CA: Pacific School of Religion, 1947.
  9. ^ Wagner, Murray L. Petr Chelcický, A Radical Separatist in Hussite Bohemia. Scottsdale, PA: Herald Press, 1983.
  10. ^ Petru, Eduard. Soupis díla Petra Chelčického. Prague: Státní pedagogické nakladatelství, 1957.
  11. ^ Det gjorde også Valdenserne
  12. ^ Bowsky, William. Studies in Medieval and Renaissance History, Vol. 1. University of Nebraska Press, 1964. Denne boken inneholder engelsk oversettelse av Howard Kaminsky av On the Triple Division of Society og On the Holy Church.
  13. ^ Encyclopaedia Britannica.
  14. ^ Den første Baptist foreningen ble kalt Chelcickýenheten av Brødre.

Eksterne lenker rediger