Peters gjerninger

(Omdirigert fra «Petersaktene»)

Peters gjerninger er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk i ca. 190-200, enten i Roma eller i Lilleasia. Det tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerninger i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift Apostlenes gjerninger.[1]

Caravaggios maleri «Peters korsfestelse» skildrer apostelen Peters martydød slik den beskrives i Peters gjerninger

Fortellingen begynner i Roma, når Paulus forlater byen for å dra på en misjonsreise til Spania. I hans fravær forleder trollmannen Simon Magus den kristne forsamlingen i Roma. Peter reiser fra Jerusalem til Roma og overvinner flere hindre og overbeviser frafalne før han kan konfrontere Simon Magus og beseire ham. Peters reise og kamp mot Simon og hans beskyttere omfatter kapitlene 5 til 32. I kapittel 33-34 forkynner Peter i byen, og overbeviser flere kvinner om kyskhet.

Kapitlene 35-40 åpner med Peters flukt ut av byen for å unngå forfølgelse. På veien møter han Kristus, og spør ham «Herre, hvor går du?» – et sitat som i sin latinske form «Quo vadis, domine?» er utgangspunktet for den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz roman Quo vadis (1896). Da Peter får høre at Kristus er på vei til Roma for å bli korsfestet, vender også Peter tilbake til byen for å bli dømt og henrettet. I teksten forklarer Peter også hvorfor han ønsker å bli korsfestet med hodet ned:

«Ettertiden har ofte tolket det som et tegn på ydmykhet: Peter anser seg ikke verdig til å dø på samme måte som Frelseren. Fortellingen gir imidlertid en annen forklaring, som kommer fram i hans tale på korset. Opp ned-stillingen er et tegn på menneskets falne tilstand. Dets fall gjør at alt er endevendt. […] Men med Jesu død på korset er det hele på underefullt vis snudd om, gjenopprettet. Peters utsagn i teksten er imidlertid uklare og er også blitt tolket dit hen at det 'første menneske' som han avbilder, er en form for gnostisk forløserskikkelse.»[1]

Det 41. og siste kapitlet i teksten forteller om en engel som oppsøker keiser Nero og skremmer ham til å avstå fra videre kristenforfølgelser.

Verket er ikke bevart i sin helhet, og det er noen forskjeller mellom greske og latinske manuskripter.[1] Teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer, 2011.

Referanser rediger

  1. ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Reidar Aasgaards innledning til Tidligkristne apokryfer, 2011