Peter II av Courtenay
Peter II av Courtenay, død 1219, var keiser i Det latinske riket i Konstantinopel fra 1216 til 1217. Han ble utnevnt til keiser etter sin svoger Henrik av Flandern som døde i 1216, men ble tatt til fange underveis på reisen til sitt nye rike og døde i fangenskap i Despotatet Epirus i 1219.
| Peter II av Courtenay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1150-årene | ||
| Død | 1219 Epirus | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Ektefelle | Yolanda av Flandern (1193–)[1] Agnes I, Countess of Nevers[1] | ||
| Far | Peter I de Courtenay | ||
| Mor | Elisabeth de Courtenay | ||
| Søsken | Alice av Courtenay Robert Ier de Courtenay-Champignelles | ||
| Barn | 11 oppføringer
Philip II, Marquis of Namur
Robert I av Courtenay Henry II of Namur Balduin II av Courtenay Margaret, Marchioness of Namur Elisabeth of Courtenay Yolanda av Courtenay Marie de Courtenay Mathilde von Courtenay Inés de Courtenay Eleonor of Courtenay | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Biografi rediger
Peter II var sønn av Peter I av Courtenay (død 1183) og sønnesønn av kong Ludvig VI av Frankrike (Ludvig den tykke) og hans andre kone Adélaide av Maurienne. Hans mor var Elisabeth av Courtenay, datter av Renaud av Courtenay (død 1194) og Hawise av Donjon[2].
Peter giftet seg først med Agnes I, grevinne av Nevers, og ble dermed greve av Nevers. Han giftet seg på nytt med Yolanda av Flandern, en søster til keiserne Balduin I av Konstantinopel og Henrik av Flandern. De var begge grever av Flandern og keisere i Det latinske riket i Konstantinopel.
Peter deltok i det tredje korstog i 1189-1192 sammen sin fetter, kong Filip II August av Frankrike, og deltok også i albigenserkorstoget i 1209 og 1211 sammen sin bror Robert. Han deltok også i slaget ved Bouvines i 1214[3].
Da hans svoger, keiser Henrik av Flandern, døde sønneløs i 1216 ble Peter utnevnt til hans etterfølger og han forlot sitt bosted i Frankrike med en liten styrke for å ta sitt nye rike i besittelse. Han ble kronet av pave Honorius III den 9. april 1217 og han lånte så noen skip i Venezia mot å besette havnebyen Durrës og overlate den til venetianerne. Her ble han imidlertid slått, og han valgte å fortsette reisen til Konstantinopel over land. På denne reisen ble han arrestert og fengslet av keiser Teodoros Komnenos Dukas i Despotatet Epirus – et av de små keiserdømmene som ble opprettet etter at bysantinerne ble jaget ut av Konstantinopel. Etter to år i fengsel døde Peter II, og han kom derfor aldri til å styre sitt keiserdømme. Hans kone Yolanda hadde reist til Konstantinopel sjøveien og hun regjerte som regent til hun døde i august 1219. To av parets sønner, Robert I av Courtenay og Balduin II av Courtenay ble senere keisere i Konstantinopel[4].
Familie rediger
Med sin første kone, Agnes I, grevinne av Nevers, hadde Peter ett barn:
- Matilda I, grevinne av Nevers
Med sin andre kone, Yolanda av Flandern, hadde Peter 11 barn:
- Filip II, marki av Namur, død 1226, avslo å bli keiser i Det latinske riket
- Robert I av Courtenay, død 1228, keiser i Det latinske riket
- Henrik II, marki av Namur, død 1229
- Balduin II av Konstantinopel, død 1273, keiser i Det latinske riket
- Margaret, marki av Namur, gift (1) med Raoul I av Lusignan, og (2) med Henrik, greve av Vianden
- Elisabeth av Courtenay, gift (1) med Walter, greve av Bar, og (2) med Eudes av Montagu
- En datter (ukjent navn) som var gift med tsar Boril av Bulgaria
- Yolanda av Ungarn, som var gift med kong Andreas II av Ungarn
- Eleanor, som var gift med lord Filip av Montford
- Marie av Courtenay, som var gift med keiser Teodoros I Laskaris i Keiserriket Nikea
- Agnes, som var gift med Geoffrey II Villehardouin, pris av Fyrstedømmet Akhaia
Referanser rediger
Litteratur rediger
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Commire, Anne, red. (1999). «Arkivert kopi». Women in World History: A biographical encyclopedia. Waterford, CT: Yorkin Publications, Gale Group. Arkivert fra originalen . Arkivert 29. mars 2015 hos Wayback Machine.