Peter Galbraith
Peter Woodard Galbraith (født 31. desember 1950) er en diplomat, politiker, forfatter, kommentator[1] og forretningsmann[2] fra USA.
Peter Galbraith | |||
---|---|---|---|
Født | 31. des. 1950 (73 år) Boston | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, statsviter, matematiker, universitetslærer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Harvard University Georgetown University Law Center St Catherine's College Harvard College Commonwealth School | ||
Far | John Kenneth Galbraith | ||
Mor | Catherine Galbraith | ||
Søsken | James K. Galbraith | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA |
Galbraith er særlig kjent som tilhenger av uavhengighet for Kurdistan og som kritiker av USAs håndtering av Irak etter invasjonen i 2003. Han spilte en nøkkelrolle i utformingen av Iraks grunnlov etter USAs invasjon, og bidro til selvstyre for den kurdiske regionen herunder råderett over oljeressursene.[3] Galbraith arbeidet 1979 til 1993 for utenrikskomitéen i USAs senat, på denne tiden besøkte han irakisk Kurdistan og dokumenterte Saddam Husseins overgrep mot sivilbefolkningen der.[4] Under opptrappingen til USAs invasjon av Irak i 2003 argumenterte han til støtte for president Bush' planer, men kritiserte senere USAs utforming av det nye Irak etter Saddam Hussein.[5][6] Politisk er han tilknyttet demokratene. I 2003 etablerte Galbraith et konsulentselskap som tilbød bistand i forhandlinger og andre tjenester til private og statlige aktører.
Han var medlem av delstatssenatet i Vermont 2011-2015,[7] og stilte til valg som guvernør i Vermont.[8]
Bakgrunn
redigerPeter Galbraith er sønn av John Kenneth Galbraith, en av de ledende økonomer, embetsmenn og kommentatorer i USA på 1900-tallet. Peter Galbraith er gift med den norske sosialantropologen Tone Bringa, og har delvis vært bosatt i Bergen[9], delvis i Vermont, USA.[7] Peter Galbraith var venn av og rådgiver for den pakistanske politikeren Benazir Bhutto etter at de først møttes som barn og senere studerte sammen ved Harvard.[10][11] Han bidro til at Zia -ul-Haq løslot Bhutto fra fengsel.
Diplomatisk karriere
redigerUnder president Clinton ble han i 1993 utnevnt til USAs første ambassadør til Kroatia, en stilling han hadde til 1998. Som ambassadør i Kroatia var han en av tilretteleggerne av forhandlingene som ledet frem til Erdut-avtalen og slutten krigen i Kroatia.[12] I denne perioden var han også ansvarlig for USAs humanitære innsats i Kroatia.
Han har senere arbeidet for FN, blant annet på Øst-Timor og i Afghanistan. I Øst-Timor var Galbraith leder for politiske og konstitusjonelle forhold i FNs overgangsadministrasjon (UNTAET), han deltok også i overgangsregjeringen. Han hadde der en sentral rolle i utforming av Øst-Timors overgangsregjering og forfatning. I disse vervene fullførte Galbraith forhandlinger med Australia om en avtale om utvinning av olje og gass i Timorsjøen.[trenger referanse]
I Afghanistan var Galbraith nestkommanderende under FNs spesialutsending, den norske diplomaten Kai Eide.[13] Ifølge The Times ble Galbraith tildelt stillingen etter press fra den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke – Galbraiths nære venn og president Obamas spesialutsending til Afghanistan og Pakistan; Kai Eide var på sin side sterkt i mot utnevningen av Galbraith.[14][15][16] Eide og Galbraith er også gamle venner eller bekjente,[17], de arbeidet nært sammen på Balkan på 1990-tallet, og Eide presenterte Galbraith for den norske kvinnen som nå er Galbraiths kone.[18] FNs generalsekretær fjernet Peter Galbraith fra stillingen som nestkommanderende i Afghanistan etter at Galbraith kritiserte Kai Eide for håndteringen av påstått valgfusk i landet og etter Galbraith skal ha planlagt å få president Karzai fjernet.[19] Overfor Bergens Tidende understreket han igjen at «ansvaret for valgfusket ligger hos president Karzai og medlemmer av valgkommisjonen.»[20]
DNO-saken
redigerI 2009-2010 kom han i offentlig søkelys i Norge på grunn av sin rolle som rådgiver for oljeselskapet DNO i forbindelse med DNOs etablering i Nord-Irak. Dette skjedde i 2005, samtidig som Iraks nye grunnlov ble utarbeidet.[21] USAs tidligere administrator i Irak, Paul Bremer, kritiserte Galbraith for rolleblanding som han karakteriserte som en "etisk feilvurdering".[22] Ifølge Dagens Næringsliv fikk Galbraith fem prosent av DNOs oljevirksomhet i Irak som betaling for arbeidet, tilsvarende omkring 189 millioner kroner.[23] Ifølge Dagens Næringsliv ble Galbraiths forretningsinteresser håndtert gjennom selskapet Porcupine LP registrert i Delaware, USA.[24] Ifølge New York Times fikk Galbraith retter i oljefeltene våren 2004.[25] Galbraith avviste samtidig at det dreide seg om en rolleblanding fordi han på denne tiden ikke hadde noen offentlig stilling og dermed opptrådte kun som privatperson.[26] Overfor Bergens Tidende avviste Galbraith påstandene om rolleblanding, og han sa at det var en «normal kommersiell aktivitet» og at det ikke var noe «spesielt hemmelig rundt dette».[27] Konflikten mellom Galbraith og DNO om rettighetene til oljefeltet Takwe ble i oktober 2010 av en voldgiftsdomstol avgjort til fordel for Galbraith. DNO må ifølge dommen betale en erstatning på mellom 320 og 440 millioner kroner.[28]
Referanser
rediger- ^ http://www.nytimes.com/2009/10/28/opinion/28galbraith.html?ref=global-home lest 27.november 2010
- ^ Dagens Næringsliv, lørdag 9.oktober 2010, s.8-9
- ^ Dagens Næringsliv, lørdag 9.oktober 2010, s.9
- ^ http://nymag.com/news/politics/69266/index2.html lest 27.november 2010
- ^ http://nymag.com/news/politics/69266/index2.html
- ^ Galbraith, Peter W. 2004. 'How to get out of Iraq' New York Review of Books, May 13, 2004, lest 27.november 2010
- ^ a b Hirschfeld, Peter (13. november 2015). «Former Windham Senator Peter Galbraith Considering A Run For Governor». Vermont Public Radio. Besøkt 4. desember 2016.
- ^ Ledbetter, Stewart (23. mars 2016). «Galbraith enters Democratic primary for governor of Vermont». WPTZ. Besøkt 4. desember 2016.
- ^ Bergens Tidende, 2. januar 2010, s.16
- ^ http://www.nytimes.com/2007/12/28/world/asia/28bhuttocnd.html?_r=1
- ^ http://www.nytimes.com/2007/12/30/weekinreview/30bumiller.html
- ^ http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article5977459.ece lest 27.november 2010
- ^ Bergens Tidende, 2. januar 2010, s.16
- ^ http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article5977459.ece lest 27.november 2010
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mars 2009. Besøkt 27. november 2010. lest 27.november 2010
- ^ Nærland, Mina Hauge: 'Eides Afghanistan' (bokanmeldelse). Dagbladet 8.november 2010, s.36.
- ^ http://nymag.com/news/politics/69266/index1.html lest 27.november 2010
- ^ http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article5920608.ece
- ^ '- Galbraith ville tvinge Karzai til å gå', Adresseavisen, 18.desember 2009, s.22
- ^ Bergens Tidende, 2. januar 2010, s.16
- ^ Dagens Næringsliv, 13. november 2009, s.9
- ^ Dagens Næringsliv, 21.november 2009, s.4
- ^ Dagens Næringsliv, lørdag 9.oktober 2010, s.8
- ^ http://www.dn.no/energi/article1761232.ece lest 27.november 2010
- ^ http://www.nytimes.com/2009/11/12/world/middleeast/12galbraith.html
- ^ http://www.nytimes.com/2009/11/12/world/middleeast/12galbraith.html?pagewanted=2 (side 2 av artikkelen) lest 27. november 2010
- ^ Bergens Tidende, lørdag 2. januar 2010, s.17.
- ^ Aftenposten, 7.oktober 2010, s.6.
Bibliografi
rediger- Galbraith, Peter: Unintended consequences: How war in Iraq strengthened America's enemies, New York, Simon & Schuster, 2008
- Galbraith, Peter: The end of Iraq: How American incompetence created a war without end, New York, Simon & Schuster, 2006