Åpne hovedmenyen
Peter Fryer
Født18. februar 1927[1]
Kingston upon Hull
Død31. oktober 2006[1] (79 år)
Utdannet ved Hymers College
Beskjeftigelse Journalist, forfatter
Parti Workers Revolutionary Party
SpråkEngelsk
SjangerPolitikk, sosial kritikk og journalistikk
DebutStaying Power (1984)

Peter Fryer (født 18. februar 1927 i Kingston upon Hull i England, død 31. oktober 2006) var en britisk marxistisk forfatter og journalist. Fryer var i Ungarn i oktober 1956 da oppstanden i Ungarn utspant seg. Opplevelsen fikk ham til å oppgi stalinismen og bli overbevist trotskist. Fryer skrev en bok om hendelsen, Hungarian Tragedy (1956), som ble oversatt til svensk året etter, Ungersk tragedi (1957).

Tidlig livRediger

Fryer ble medlem av ungkommunistene (Young Communist League) i 1942 og i 1945 ble han medlem av det britiske kommunistparti.[trenger referanse]

Etter at han sluttet på skolen i 1943 ble han ansatt som reporter for Yorkshire Post, men han måtte forlate denne jobben i 1947 ettersom han nektet å oppgi medlemskapet i kommunistpartiet.[trenger referanse] I 1948 ble han medlem av staben i den kommunistiske avisen Daily Worker og ble dens parlamentariske korrespondent. Fryer dekket utenrikssaker helt fra begynnelsen av sin tid i den kommunistiske avisen. I 1949 rapporterte han fra rettssaken mot den ungarske kommunisten László Rajk, som var falskt anklaget for å være hemmelige agent for Josip Tito og andre. Etter Rajks henrettelse og senere «rehabilitering» tidlig i 1956 følte Fryer skyld for sin underdanighet i rettssaken.[trenger referanse]

Det ungarske opprørRediger

I oktober 1956 ble Fryer sendt til Ungarn for å dekke opprøret. Hans artikler, inkludert en beskrivelse av undertrykkelsen av opprøret av sovjetiske soldater, ble enten sterkt sensurert eller fjernet, og han forlot avisen Daily Worker. Hans avskjed hadde faktisk skjedd flere måneder tidligere, men han hadde blitt overtalt til å ha oppsigelsestid på et år. Han skrev en bok om opprøret, Hungarian Tragedy, som kom ut allerede i 1956. Den førte til at han ble utvist fra kommunistpartiet, blant annet for å ha kritisert sensuren i «kapitalistavisene».[trenger referanse] En nyere engelsk utgave av boken inneholder også en del artikler han gjorde etter bokutgivelsen.[2][3]

Fryer ble deretter redaktør av The Newsletter, tidsskriftet til The Club, en trotskistisk organisasjon som ble ledet av Gerry Healy, og sammen med Healy var han med på å stifte Socialist Labour League (senere endret til Workers Revolutionary Party). Han kom imidlertid i konflikt med Healy og var fornøyd da Healys organisasjon utviste ham som medlem i 1985.[trenger referanse] Fryer skrev en ukentlig spalte for Workers Press, avisen til organisasjonen som i sin tid hadde utvist Healy, i flere år etter 1985. Han skrev artikler om hvordan å skrive for den bredeste politiske leserkrets, senere samlet i boken Lucid, Vigorous and Brief (1993).

Empire WindrushRediger

I 1948 dekket Fryer ankomsten av innvandrere fra Karibia på skipet «Empire Windrush». Det var 493 fra Jamaica, den første i den stor i innvandringen til Storbritannia i årene som kom.[4] Hans interesse for denne sosiale folkevandringen og innvandrernes erfaringer resulterte i boken Staying Power: The History of Black People in Britain (1984). To mindre bøker innenfor samme emne, opprinnelig gitt som foredrag, ble også utgitt: Aspects of British Black History og The Politics of Windrush.

Mens han fikk oppmerksomhet for sine bøker Hungarian Tragedy og Staying Power, utkom han med andre bøker som også var banebrytende for sin tid[trenger referanse], om enn ikke like omtalt: Private Case - Public Scandal: Secrets of the British Museum Revealed (1966), Mrs Grundy: Studies in English Prudery (1963), og The Birth Controllers (1965).

Fryers Rhythms of Resistance, en undersøkelse av den afrikanske musikkarven i Brasil, ble utgitt i 2000. Fryers interesse for å lytte og spille musikk kom fra hans reiser i Brasil sammen med sin brasilianske svigersønn. Han var en ledende autoritet på bluesmusikk og beslektet musikk i Afrika og Sør-Amerika, og var selv en dyktig bluespianist.[trenger referanse] Han framførte jevnlig fram til sin død ved jazzbaren Caipirinha i det nordlige London.

Senere livRediger

I tiden før sin død arbeidet han med en undersøkelse av livet i Mississippi på 1800- og 1900-tallet under arbeidstittelen Behind the Blues. Hans hensikt med boken var å bearbeide afroamerikansk historie og at den ville få samme innflytelse som Staying Power hadde fått. Han hadde akkurat funnet ut at han hadde blitt beæret av den ungarske regjering i anerkjennelse av «kontinuerlige støtte til den ungarske revolusjonen og friheten som ungarerne slåss for».[5] Han ble posthumt gitt det ungarske ridderkorset ved en mottagelse i den ungarske ambassade i London.

ReferanserRediger

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Peter Fryer, w6293shx
  2. ^ «Hungarian Tragedy - Peter Fryer», Libcom
  3. ^ Hungarian Tragedy (PDF) med oppdatert forord fra 1986
  4. ^ Kynaston, David (2007): Austerity Britain 1945-1951, Bloomsbury, London, ISBN 978-0-7475-9923-4
  5. ^ Brotherstone, Terry (3. november 2006): «Obituary: Peter Fryer». The Guardian.

Eksterne lenkerRediger