Per R. Christiansen

historiker, journalist og forfatter (1953-)

Per Reidar Christiansen (født 15. februar 1953 i Trondheim) er en norsk historiker, forfatter og journalist.

Per R. Christiansen
FødtPer Reidar Christiansen
15. feb. 1953Rediger på Wikidata (71 år)
Trondheim
BeskjeftigelseSakprosaforfatter, historiker, spaltist
Akademisk gradCand.philol. (1978)
Utdannet vedUniversitetet i Trondheim
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTrondheim kommunes kulturpris
SjangerSakprosa

Han har sin utdannelse som historiker fra Universitetet i Trondheim, der han ble cand.philol. i 1978 med hovedoppgaven Nabobygder og bygranner. Bosettings- og jordeiendomshistorie i Leinstrand, Tiller og Klæbu fram til 1660.[1]

Christiansen var arkivar ved Statsarkivet i Trondheim fra 1978 til 1982. Deretter ble han ansatt som journalist i Adresseavisen (1982–2015), etter å ha arbeidet deltid der fra 1976. Sammen med fotograf Kjell A. Olsen hadde han en fast, ukentlig byhistorisk spalte, «Før og nå», i avisen fra 2013 til 2020.[trenger referanse]

Christiansen har pr. 2019 utgitt rundt 40 bøker og en rekke artikler innen lokalhistorie, organisasjons- og kulturhistorie. Han har også engasjert seg i andre historie­relaterte sammenhenger, blant annet som styremedlem i Trondhjems Historiske Forening (THF), redaktør for foreningens årbok Trondhjemske Samlinger og medlem av THFs plakett­komité (2009–). I 1993 stiftet han Heimdal Historielag, og var leder av laget i flere år. Også her var han redaktør av lagets årsskrift (1997–2016). I årboka for Arbeiderbevegelsen i Trøndelags historielag har han i flere år levert artikler, om emner som «Klassekamp på fjorden» (Trondheim Båtforening) (2017), «Skofabrikker i Trøndelag» (2018), «Idrettsbaner i Østbyen» (2019), «Nødsarbeid for 100 år siden» (2020), Kittelsens «Streik» i Folkets Hus (2021), «Fotball og feriekolonier» (2022), «Salongradikalerne» og «Fjellseteraffæren og Brattøra-raidet» (2023).[trenger referanse]

Han var i mange år, fra 1989, redaktør for Trondhjems Turistforenings (TT) årbok, der han var medlem av redaksjons­komiteen til 2020 og artikkel­forfatter til og med 2022. I 2014 mottok han TTs utmerkelse «Reinrosa med gull eikekrans» for sitt arbeid med årboka.[2]

I 2017 ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris.[3]

Vi har gjennom mange år sett det betydelige arbeidet som er lagt ned for å vise frem vår by og Trøndelags historie. Gjennom et bredt forfatterskap har Per Christiansen tatt ansvar for dokumentasjonen og formidlingen av dette til byens befolkning.

Ordfører Rita Ottervik ved tildeling av kulturprisen[3]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • (no) Publikasjoner av Per R. Christiansen i BIBSYS
  • Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre (et bind av Frostaboka) (1989)
  • De nære hundreåra (et bind av Frostaboka) (1997)
  • Namdalens Historie, bind 2 (1999)
  • I veita (2004)
  • Ut på ski : midt i landet, best i sporet, lengst i bakken : Sør-Trøndelag skikrets 100 år (2004)
  • Trondheim Stadion : folkeliv, helter og rekorder (2007)
  • Gressbanen : Sorgenfri 1922–1940 (2009)
  • Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim (2009)
  • Kunst ute, kunst inne, bind 1 og 2 (2010 og 2016)
  • Trondheim brenner (2013), medforfatter: Anders Kirkhusmo
  • Til anstændig Fornøielse. Klubselskabet Harmonien 1813-2013 (2013)
  • Det sto i Adressa : 250 år med nyheter (2016); forfatter/redaktør
  • På hjemmebane : Lerkendal 1947–1962 (2017)
  • Brødrene Rygh. Fra bygdeliv til nasjonsbygging (2020)
  • Det lange perspektiv. Trondhjems Kunstforening 175 år (2020)
  • "Glass i 150 år. Andr. L. Riis 1872-2022" (2022)
  • "Med Sverd og med Bog - Georg Anton Krohg og skandinavismen" (2023)

Referanser rediger

  1. ^ (no) BIBSYS-post for hovedoppgaven. Ikke fulltekst
  2. ^ N.N. (14. mai 2014). «Fikk Reinrosa». Adresseavisen: 26. 
  3. ^ a b Kristiansen, Kai (3. januar 2018). «– Overraskende og gledelig at den type kulturarbeidere blir satt pris på». Adresseavisen. 

Eksterne lenker rediger