Per Olsens sørgelige skjebne

«Per Olsens sørgelige skjebne» er den norske versjonen av Dan Anderssons dikt «Per Ols Per Erik». Melodien skal være tradisjonell skillingsvisemelodi, opprinnelig tysk. Den norske versjonen er bearbeidet av Fredrik Friis til en Gluntan-innspilling. Også Rita Engebretsen sang den inn på Frem fra Glemselen kap.18. Hootenanny Singers bidro til å gjøre denne kjent i Sverige på plate.

Teksten

1. Per Olsen elsket nabogårdens Lise, men så en dag fikk hun en annen kjær,
   hans minne lever nå i denne vise det er hans skjebne som beskrives her.
2. Den store sorgen som Per Olsen kjente kan den forstå som får en pikes nei,
   det er så tragisk det som siden hendte, han gikk til stranden for å drukne seg.
3. Per Olsen ønsket ingen andre piker for det var bare Lise han holdt av,
   han fylte lommene med stein og spiker for raskt å komme i den våte grav.
4. Og månen skinte vakkert over vannet og langs den veien som han måtte gå,
   men ingen så Per Olsens bleke panne og ingen visste hva han tenkte på.
5. Han sto en stund og stirret ned mot vannet og kunne se den kalde klare bunn
   så gjorde han det skjebnesvangre spranget og alt var over på et kort sekund.
6. Det som var hendt det spurtes under tiden snart ble han funnet mellom tang og siv,
   nå er det lenge ganske lenge siden den kvelden da han tok sitt unge liv.
7. Hans kjære Lise slapp å gå å lete nå er hun gift og ganske tung og svar
   men det er best Per Olsen ikke vet det han har det sikkert bedre der han er.
8. Per Olsen hører ingen sinte stemmer, og føler aldri mere hat og nag
   han hviler stille under muld som gjemmer til han står opp på dommens store dag.