Penger i Harry Potter

Pengeverdier
En sigd En Galleon
Fjonger 29 493
Sigder 1 17

I Harry Potter-romanene som er skrevet av J.K. Rowling, er det brukt et fiktivt valutasystem blant magikerne i Storbritannia. Systemet baserer seg på tre typer myntenheter. I synkende rekkefølge er myntenhetene:

Ifølge figuren Gygrid i den første romanen er dette pengesystemet «enkelt nok» å forstå, selv om det er basert på ganske underlige forhold. Siden forfatteren av bøkene har en tendens til å bruke satire er magikernes pengesystem nesten garantert en parodi på det britiske pengesystemet før det ble desimalisert.

Beregning av verdi rediger

J.K. Rowling har uttalt i et intervju med Comic Relief at en galleon er verd «omtrent fem pund». Det er imidlertid sannsynlig at forfatteren ikke har tenkt ut dette i detaljer, eller at den betydelig annerledese sosiale strukturen (blant annet den tydelige mangelen på masseproduksjon) i magikersammfunnet kan bety betydelig forskjellige priser for like objekter i gompeverden og magikerverden. Verdien av pengene i Harry Potter-bøkene kan variere veldig avhengig av kilden man bruker for å regne den ut.

Teorien med lav verdi rediger

I boken Fabeldyr og hvor de er å finne gis det to små informasjonsbiter som kan gi et hint om hvor mye valutaen til magikerne er verd i forhold til ekte penger. For det første blir det sagt at de £174 millioner som blir samlet inn til et veldedig formål tilsvarer 34 000 872 galleoner, 14 sidger og 7 fjonger (tallet blir forenklet til 34 000 000 galleoner i Rumpeldunk gjennom tidene ). Det blir også erklært at boken koster £2,50, eller 14 sigder og 3 fjonger.

Den første informasjonsbiten tilsier at 1 galleon er verdt omtrent £5,12, men ifølge den andre biten er 1 galleon verdt omtrent £3,01. Det blir foreslått at den første informasjonsbiten er en eksakt omregning, mens det siste tallet muligens ikke er eksakt (kanskje magikere må betale mer for boken enn gomper, som har fordelen med mekanisk trykking og høyere befolkning). Det er derfor sannsynlig å anta at det er det første tallet som er korrekt.

Dermed er:

  • 1 galleon verdt omtrent £5,12, eller 60,50 NOK
  • 1 sigd verdt like over 30 pence, eller 3,54 NOK
  • 1 fjong verdt like over 1 penny, eller ca. 12 øre
Norske kroner er beregnet ut ifra en valutakurs på 11,819 NOK på 1 GBP

Harry betaler 7 galleoner for tryllestaven sin. Dette tilsvarer omtrent £36 (omtrent 425 kroner).

En valutakalkulater ble laget av CNN i 2001, som antok at pengene i Harry Potter var verdt mindre enn det som blir presentert i denne artikkelen. Kalkulatoren gikk ut ifra at $3,99 (prisen på Fabeldyr og hvor de er å finne) i USA) tilsvarte 14 sigder og 3 fjonger. En valutakalkulator som bruker tallene Rowling selv har oppgitt er å finne på Harry Potter Lexicon.

Hvis en galleon faktisk er verdt omtrent fem britiske pund kan vi være sikre på at den ikke er laget av ekte gull (med mindre magikere har tilgang til store mengder veldig billig gull). Prisen på 1 gram gull er for tiden omtrent £7 (ca. 82 NOK). For å være verdt fem britiske pund i reell verdi må en galleon veie under ett gram. Siden 30 gram sølv er verdt omtrent £7, er det mer sannsynlig at en galleon er laget av sølv, men farget for å ligne på gull.

Teorien med høy verdi rediger

Det blir erklært inne i romanene selv at den daglige avisen koster mellom 1 og 5 fjonger. Dette tilsier at en fjong er verdt mellom 10 og 50 cent (ca. mellom 50 øre og 3,50 kroner, da aviser i USA er billigere enn i Norge, og teorien kommer fra USA), noe som igjen tilsvarer en galleonverdi på mellom $49,30 og $219,50 (mellom 334 og 1500 kroner).

Denne teorien kan forklare hvorfor Ronny Wiltersen aldri hadde sett en galleon før Harry viste ham en, og hvorfor Wiltersens familiehvelv bare inneholdt en galleon og fem sigder. Hvis en galleon bare var verdt 65 kroner, er familien Wiltersen ekstremt fattige.

Banker rediger

Den eneste referansen til en bank i Harry Potter er Flirgott, som man kan finne i Diagonallmenningen i London. Gygrid indikerer at magikerne bare har «den ene» banken.

Det er en mulighet for at Flirgott har andre filialer rundt om kring i verden, spesielt i Egypt, der Ronnys eldre bror Rulle arbeidet før han ba om overføring til Londonfilialen.

Siden det virker som om det ikke finnes pengesedler i magikernes verden, og siden myntene bare kommer i tre forskjellige verdier, er magikernes valutasystem ganske tungvindt. Det virker merkelig at ikke magikerne, eller gnomene ved Flirgott, ikke introduserer penger med mellomverdier, slik som en 5-sigd, en 5-fjong og en 15-fjong.

Myntdesign og spesifikasjoner rediger

På hver enkelt galleon er det et serienummer som viser hvilken gnom som laget den. I Harry Potter og Føniksordenen forhekset Hermine Grang falske galleoner slik at de skulle vise hvilket tidspunkt det neste møtet i Humlesnurr-legionen fant sted istedenfor serienummeret.

Selv om pengene brukt i filmen er runde, kan bøkene ha hatt et annet design på dem. I en scene, der Harry får en syv-sidet femtipence-mynt til jul, uttrykker Ronny hvor rar han syns formen på pengen er, og lurer på om han kan få den av denne grunnen. Dette gir en idé om at myntene i bøkene er gitt navn ut ifra formen sin, at en galleon er formet som en båt, en sigd som en sigd, og en fjong som en mutter (siden det engelske ordet for fjong er «knut», altså formet som en «nut»). Tidlige leker som ble lansert før filmene kom ut gir også støtte til denne ideen, en av lekene kom med fjonger, som var formet heksagonalt med en stjerne kappet ut fra sentrum (altså som en mutter).

På den samme måten blir vi ikke fortalt noe spesielt om vekten eller størrelsen på pengene, selv om en gomp klager på at noen forsøkte å betale ham med «gullpenger på størrelse med hjulkapsler» i Harry Potter og Ildbegeret. Gullpenger i denne størrelsen ville ikke bare veie en hel del, men ville også være verdt mye mer enn noen av de ovenfor foreslåtte verdiene på pengene.

Også, i Harry Potter og De vises stein, forteller Gygrid Harry at han skal betale uglen noen få fjonger, de små pengene av bronse, så vi vet at fjongene er de minste, og galleonene de største.

Eksterne lenker rediger