Pavel Vladimirovitsj Klusjantsev (russisk: Павел Владимирович Клушанцев , født 25. februar 1910 St. Petersburg, Russland, død 17. april 1999 St. Petersburg) var en russisk manusforfatter og regissør.

Pavel Klusjantsev
Født25. feb. 1910Rediger på Wikidata
St. Petersburg
Død27. apr. 1999[1]Rediger på Wikidata (89 år)
St. Petersburg
BeskjeftigelseFilmregissør, filmprodusent, manusforfatter, science fiction-forfatter, filmfotograf, kameramann, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
Russland
GravlagtSmolensk kirkegård
UtmerkelserFortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1970)
Ærestegnets orden

Klusjantsev var en pioner innenfor nye teknikker og spesialeffekter og klarte å etablere den moderne science-fiction-filmen. Hans filmer var lenge ukjente i Vesten, men var til gjengjeld svært populære i Sovjetunionen.

Klusjantsev begynte med propagandafilm og lagde blant annet instruksjonsfilmer for Den røde arméen. Etter andre verdenskrig begynte hans interesse for verdensrommet. I 1947 laget han filmen «Meteorer» med svært avanserte effekter for sin tid.

Hans mest kjente spillefilm og gjennombruddsfilm var «Veien mot stjernene» fra 1957 som handlet om en måneekspedisjon. Først ble denne politisk refusert og måtte omarbeides. Tilfeldigvis ble Sputnik skutt opp samme år og et par ekstrascener ble spilt inn etterpå for å få med seg den nye satellitten. Filmen ble solgt til over 20 land og et innslag fra filmen ble sendt på amerikansk TV som et eksempel på de russiske planene for fremtidens romfart.

Klusjantsev var først med en rekke teknikker som den mer kjente Stanley Kubrick gjenoppfant da han laget sin «2001» i 1968. Blant annet gjaldt dette følelsen av null-gravitasjon ved å filme skuespillerne nedenfra for å få kroppen til å skjule linene de hang fra, og det å vri på kulissene for å lage illusjonen om at skuespillerne gikk på veggen. Klusjantsev var også en dyktig modellbygger og benyttet seg av folk i den russiske romadministrasjonen for å kvalitetssikre sitt arbeid.

Klusjantsev lagde en film om månekappløpet «Månen» i 1965, der en amerikansk, en russisk og en tysk ekspedisjon møttes på Månen og skulle vise internasjonalt samarbeid ved en felles retur til Jorden. I «Stormenes planet» i 1962 ble en ekspedisjon sendt til Venus der han blant annet fikk en romfarkost til å sveve ved hjelp av en skjult kamerakran. I originalfilmen viste Venus seg å være et ganske fiendtlig miljø, med farer under hver stein, vulkaner og flere prehistoriske vesener blant annet en dinosaur. Filmen ble vist i 28 land, blant annet i USA hvor Roger Corman hadde kjøpt rettighetene og benyttet Klushantsev scener tre ulike ganger, blant annet i Peter Bogdanovichs debutfilm, «Voyage to the Planet of Prehistoric Women» (1968).

Klusjantsev siste film kom i 1968 og het «Mars», som blant annet viser hvordan han tenkte seg planter på Mars.

Fordi Klusjantsevs arbeid måtte godkjennes politisk ble flere av hans arbeider refusert. I 1972 fikk han sparken fra sitt filmselskap ved at han måtte la seg pensjonere, fordi kvaliteten på hans arbeid ble for lav, som det het.

I 2002 ble det produsert en dokumentarfilm om Pavel Klusjantsev, «The Star Dreamer» eller som det het på norsk «Pavel Klushantsev – en science fiction pioner».

Filmer som regissør rediger

  • Mars (1968)
  • Luna (Månen) (1965)
  • Planeta bur (Stormenes planet) (1962)
  • Doroga k zvjozdam (Veien til stjernene) (1958)
  • Kosmos (Universet) (1951)
  • Meteory (Meteorer) (1947)

Referanser rediger

  1. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 141328, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger