Åpne hovedmenyen

Paulus og Senecas brevveksling

Paulus og Senecas brevveksling er et apokryfisk skrift fra oldkirken, trolig skrevet på latin av en ukjent forfatter en gang mellom 350 og 390, og med urette utgitt for å være en brevveksling mellom apostelen Paulus og den samtidige romerske filosofen og keiserrådgiveren Seneca den yngre (4 f.Kr.-65 e.Kr).[1]

Verket består av 14 brev; 14 skal angivelig være fra Seneca og 6 fra Paulus. De inneholder ingen originale tanker eller oppsiktsvekkende teologiske utsagn, men derimot mange høflighetsfraser og retoriske stiløvelser. Verket er antagelig skrevet «ut fra et ønske om å koble sammen to sentrale figurer innen kristen og hedensk moraltenkning, og ikke minst å innlemme Paulus i filosofenes flokk».[1]

Brevene omtales av Hieronymus i år 392, og kjennes i mange håndskrifter, med noen innebyrdes forskjeller. Brevene var populær lesning i senantikken og middelalderen. Erasmus av Rotterdam (1466–1536) ga den endelige dom at teksten måtte være et falsum.[1] Teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer, 2011.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Reidar Aasgaards innledning til Tidligkristne apokryfer, 2011