Paul Williams

amerikansk sanger

Paul Williams (født 2. juli 1939 i Birmingham i Alabama, død 17. august 1973) var en amerikansk soul-sanger (baryton) og koreograf, og et av de opprinnelige medlemmene i Motown-gruppa The Temptations. Sammen med David Ruffin, Otis Williams (ikke i slekt), Eddie Kendricks og Melvin Franklin utgjorde han gruppa i dens mest suksessfylte tid i 1960-årene, det som er kalt «Classic Five»-perioden.[4]

Paul Williams
Født2. juli 1939[1][2]Rediger på Wikidata
Birmingham
Død17. aug. 1973[2]Rediger på Wikidata (34 år)
Detroit
BeskjeftigelseSanger, koreograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtLincoln Memorial Park Cemetery[3]
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeTenor, baryton
Aktive år19551973
PlateselskapMotown Records

Paul Williams starta tidlig å synge. Han og kameratene Eddie Kendricks, Kell Osboure, Jerome Averette og Wiley Waller starta i 1955 doo-wop-gruppa The Cavaliers. Seinere flytta deler av gruppa til Detroit og danna etter hvert The Primes, som fikk en viss lokal suksess, men ingen platekontrakt. Primes blei oppløst i 1960, og Williams og Kendricks slo seg da sammen Otis Williams, Melvin Franklin og Elbridge Bryant (fra The Distants). De fikk i 1961 kontrakt med Motown under navnet The Temptations.[4]

Det gikk noen år før de fikk suksess, men fra rundt 1964 var de den ledende mannlige vokalgruppa i sin sjanger. Williams hadde førstestemmen på blant annet «Your Wonderful Love», «No More Water in the Well», og ikke minst «Don't Look Back», som blei spilt på stort sett alle konserter og der han var i forgrunnen.[5]

Som The Temptations' beste danser falt det de første åra på Williams å koreografere gruppas sceneshow, som blei et slags varemerke for dem i tillegg til de lekre vokalharmoniene.[4]

Mot slutten av 1960-årene var Williams’ helse sterkt redusert. Han hadde sigdcelleanemi. Samtidig led han av depresjoner. Han var plaga av å ha blitt fratatt rollen som koreograf i Motown, han hadde økonomiske problemer, og han tok til å drikke tett.[4] Han fikk vansker med å opptre, og Richard Street, som hadde sunget med i The Distants før, blei hyra inn som reserve på konserter. På mange av låtene sang han fra bak teppene istedenfor Williams, som mima, men i blant måtte Street også stille opp på scenen.[6]

I 1971 lot Williams seg overtale til å forlate gruppa. Han fortsatte imidlertid som rådgiver og koreograf.[4]

I gode perioder rakk Williams – med hjelp fra Eddie Kendricks – å spille inn et par sololåter. (De blei ikke utgitt mens han levde, men er seinere kommet på samleskiver.) Problemene med helsa og alkoholen fortsatte imidlertid, og 17. august 1973 blei han funnet død. Den offisielle årsaken var sjølmord, men mange har satt spørsmålstegn ved dette.[4]

I 1989 blei The Temptations innvotert i Rock and Roll Hall of Fame med Williams som en av de omtalte sangerne.[7]

En sønn med samme navn synger med gruppa Temptations Review, som ledes av Dennis Edwards.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Discogs, oppført som Paul Williams (4), Discogs artist-ID 387772, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7380, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, fr.findagrave.com, besøkt 10. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f Oppslag om Williams i Graham Betts: Motown Encyclopedia, AC Publishing 2014, ISBN 9781311441546.
  5. ^ Otis Williams og Patricia Romanowski: Temptations, Cooper Square Press 2002, ISBN 9781461661283, side 55, 117 og 92.
  6. ^ Pierre Perrone: «Richard Street – Long-serving singer with the Temptations» Arkivert 16. februar 2016 hos Wayback Machine., nekrolog i Independent 26. mars 2013; besøkt 10. februar 2016.
  7. ^ Omtale på nettstedet til Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 10. februar 2016.
  8. ^ John North: «Temptations lead singer recalls Motown’s heyday», i Asheville Daily Planet 16. september 2012; besøkt 10. februar 2016.

Eksterne lenker rediger