Paul Silverberg
Paul Silverberg (født 6. mai 1876 i Bedburg, død 5. oktober 1959 i Sveits) var en tysk industrimann.
| Paul Silverberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1876[1] Bedburg[2] | ||
| Død | 5. okt. 1959[1] (83 år) Lugano[2] | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, jurist, politiker | ||
| Parti | Deutsche Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Rotary | ||
Han var utdannet jurist (dr. jur.) og ingeniør. I 1903 etterfulgte han sin far som generaldirektør for Fortuna AG, som produserte brunkull og briketter, og som senere ble til Rheinische AG für Braunkohle und Brikettfabrikation (idag Rheinbraun).
Som viseformann for den tyske industriforeningen (fra 1927) og formann for foreningen av rhinske brunkullverker (fra 1914) var han en av de mest innflytelsesrike representanter for montanindustrien under Weimarrepublikken.
Silverbergs privatsekretær Otto Meynen utgav fra 1928 de tyske førerbrevene, en publikasjon som støttet en regjeringsdeltagelse fra NSDAP. Det er ikke kjent om Silverberg kjente til dette.
Silverberg var medlem av Gustav Stresemanns nasjonalliberale Deutsche Volkspartei. I 1934 måtte Silverberg på grunn av sin jødiske herkomst emigrere til Sveits, men hans venner sikret at han fikk hele sin formue med seg.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Reinhard Neebe: Großindustrie, Staat und NSDAP 1930 - 1933. Paul Silverberg und der Reichsverband der Deutschen Industrie in der Krise der Weimarer Republik, Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht) 1981 ( = Kritische Studien zur Geschichtswissenschaft, Band 45)