Paul Preuß
Paul Preuß (1886–1913) var en østerriksk fjellklatrer.
Paul Preuß | |||
---|---|---|---|
Født | 19. aug. 1886[1][2] Altaussee[3] | ||
Død | 3. okt. 1913[1][2] (27 år) Mandlkogel | ||
Beskjeftigelse | Fjellklatrer, klatrer, biolog | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Medlem av | Zoologisch-Botanische Gesellschaft (1909–)[4] | ||
Preuß formulerte flere grunnleggende prinsipper for friklatring og regnes i dag som disiplinens åndelige fader. Han unngikk selv enhver form for sikringsutstyr og andre hjelpemidler, selv nedfiring avviste han.
Liv og virke
redigerPreuß var sønn av en ungarsk pianolærer av jødisk avstamming. Han vokste opp i Wien og studerte biologi i München.[5] I 1911 tok han doktorgrad i plantefysiologi.[6]
Preuß var en av sin tids mest kjente fjellklatrere. I løpet av sitt korte liv foretok han mer enn 1 200 klatreturer, hvorav rundt 150 var førstebestigninger[5] og 300 var frisolo-bestigninger.[7]
Paul Preuß omkom på nordsida av Mandlkogel (Gosaukamm i Dachsteingebirge), bare 27 år gammel.[8]
Preußturm i Dolomittene er kalt opp etter Preuß, likeså Paul-Preuß-Straße i München og Preuß-Hütte i Rosengartengruppe.
Førstebestigninger
redigerNoen av Paul Preuß' ca 150 førstebestigninger:[9]
- Sandling, vestveggen
- Grohmannspitze, sydveggen
- Traweng, nordveggen
- Kleiner Litzner, sydvestegga og nordegga
- Großes Seehorn, nordøstveggen
- Großer Litzner, nordveggen
- Donnerkogel, nordvestegga
- Guglia di Brenta, østveggen
- Crozzon di Brenta, nordøstveggen
- Langkofel-Fünffingerspitze-Grohmannspitze-Sellajoch
- Delagoturm, sydkaminen
- Kleine Zinne
- Torre Preuss/Preußturm
- Trisselwand
- Hochwanner, nordegga
- Mitterkaiser, nordtoppen
- Aiguille Gamba
- Aiguille Joseph Croux, sydegga
- L´Innominata, sydøstegga
- Aiguille Savvie, sydøstegga
- Pointe Papillon, Hausgipfel
- Strichkogel, østveggen
- Wasserkartum, østveggen
- Däumling
- Große Bischofsmütze, sydveggen
- Gosauer Mandl
- Freyaturm, nordkanten
- Schafkogel, nordveggen
Kilder
rediger- Martin Grabner: Paul Preuß, Begründer des Freikletterns, derStandard.at, lest 23. oktober 2018 .
- (de) Peter Grimm: «Preuß, Paul.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 711 f. (digitalisering).
- R. Hösch: «Preuss Paul». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 8, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1983, ISBN 3-7001-0187-2, s. 271.
Litteratur
rediger- Andi Dick: «Klettern auf den Spuren von Paul Preuß: Auf dem Weg des Tänzers.» I DAV Panorama. 6, 2010, s. 94-97 (pdf-fil)
- Reinhold Messner: Paul Preuß. Verlag J. Berg bei Bruckmann, München 1996, ISBN 3765428558
- Reinhold Messner: Freiklettern mit Paul Preuß. Verlag BLV Verlagsgesellschaft, 1986, ISBN 3405131286
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.biodiversitylibrary.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Auf dem Weg des Tänzers - Klettern auf den Spuren von Paul Preuß, Andi Dick i DAV Panorama desember 2010, Deutscher Alpenverein (pdf-fil)
- ^ Artikkel av Mirko Weber: «Was sucht der Jude auf den Bergen?» i Stuttgarter Zeitung 13. mai 2009
- ^ Paul Preuß, Begründer des Freikletterns Arkivert 31. juli 2010 hos Wayback Machine., biografi av Martin Grabner på bergsteigen.at
- ^ Paul Preuß på historisches-alpenarchiv.org
- ^ R. Hösch: Preuss Paul, ÖBL