Paul Otto Geibel
Paul Otto Geibel (1898 – 1966) var en tysk SS-offiser som var den siste SS- og politisjef (SSPF) i Warszawa under andre verdenskrig. Han var en lederne for den tyske nedkjemping av Warszawaoppstanden og den etterfølgende ødeleggelsen av byen. Geibel var den eneste tyske offiser dømt for forbrytelsene i Warszawa. Han tok sitt eget liv i polsk fengsel der han sonet livstid.
| Paul Otto Geibel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juni 1898 Dortmund (Det tyske keiserrike, Provinsen Westfalen, Kongeriket Preussen) | ||
| Død | 12. nov. 1966 (68 år) Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
Øverste leder for Schutzstaffel (SS), Heinrich Himmler, forfremmet i mars 1944 Paul Otto Geibel, og gjorde han til SS- og politisjef (SSPF) for Warszawa-distriktet til erstatning for Franz Kutschera som ble drept i et attentat. I 1943 ble Generalguvernementet erklært for partisanpreget område noe som innebar at det kom under SS' jursidiksjon.[1]
Etter krigen ble Geibel arrestert og dømt i Tsjekkoslovakia som utleverte ham til Polen etter soning. En polsk domstol dømte Geibel i 1954 til livstid i fengsel; saken gikk for lukkede dører fordi de kommunistiske myndighetene fryktet at rettssaken kunne være i strid med deres narrativ om oppstanden. Domstolen i Opole ville i 1959 benåde Geibel; Polens høyesterett omgjorde beslutningen etter protester fra overlevende. Geibel tok sitt eget liv i polsk fengsel i 1966. Geibel var den eneste høyere offiser dømt for ugjerningene i Warszawa. Geibel medvirket til å slå nå oppstanden. SS-toppsjef Heinrich Himmler ga 12. oktober 1944 Geibel oppdrag å lede ødeleggelse av det som var igjen av byen med klar beskjed om at ødeleggelse var i henhold til Hitlers klare ønske.[2]
Under rettssaken i Polen hevdet Geibel blant annet at han hadde mistet kontakten med styrkene og derfor ikke var ansvarlig for deres handlinger. Geibel innrømmet å ha mottatt Himmlers ordre om å utslette byen og hevdet at han ikke sendte ordren videre til sine styrker. Han hevdet at ødeleggelsene var miltiart nødvendig. Den polske domstolen konkluderte med at Geibel bare handlet etter ordre og ikke tok eget initiativ. Dette var en uvanlig konklusjon fordi de polske domstolene tidligere hadde avvist ordrer ovenfra (superior order) som forsvar. Geibels rettssak var lang tid etter hendelsene noe som kan ha medvirket til at han ikke ble henrettet.[2]
Referanser
rediger- ^ Finder, Gabriel N.; Prusin, Alexander V. (2018). Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland. University of Toronto Press. ISBN 978-1-4875-2268-1. doi:10.3138/j.ctv2fjwqpm.13.
- ^ a b Finder, Gabriel N.; Prusin, Alexander V. (2018). Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland. University of Toronto Press. ISBN 978-1-4875-2268-1. doi:10.3138/j.ctv2fjwqpm.13.