Paul Matschie

tysk zoolog

Paul Matschie (født 11. august 1861 i Brandenburg an der Havel; død 8. mars 1926 i Berlin) var en tysk zoolog. Han var fra 1890 til 1926 leder av pattedyravdelingen til Zoologisk museum i Berlin. I 1895 giftet han seg med kunstneren Anna Held, som tegnet til publikasjoner han gav ut. Dessverre døde hun etter tre år, og i 1906 giftet han seg med Franziska Schwarz.

Paul Matschie
FødtGeorg Friedrich Paul Matschie
11. aug. 1861[1]Rediger på Wikidata
Brandenburg an der Havel[1]
Død7. mars 1926[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Berlin[1]
BeskjeftigelseZoolog, kurator, vitenskapsformidler, mammalog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedMartin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Humboldt-Universität zu Berlin
EktefelleAnna Held (18951898)[2]
ukjent (1906–)[3]
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske keiserrike
Weimarrepublikken
UtmerkelserProfessor (1902)[2]
ArbeidsstedHumboldtmuseet (18831895) (verv eller stilling: wissenschaftlicher Assistent)
Humboldtmuseet (18951926) (verv eller stilling: kurator)
Humboldtmuseet (19241926) (verv eller stilling: museumsdirektør)
FagfeltMammalogi, taksonomi, systematikk, naturhistorie

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Matschie tok gymnaset i hjembyen, siden studerte han matematikk og naturvitenskap ved universitetene i Halle og Berlin, men avbrøt studiene for å arbeide. Han kom aldri til å ta noen universitetseksamen.

Karriere rediger

I 1884 arbeidet han hos en velkjent kanarifuglselger i St. Andreasberg som privatlærer. Året etter arbeidet han hos Linnea, et naturhistoriske selskap i Berlin. Men fra 1886 og til sin død arbeidet han så ved zoologisk museum i Berlin.

Til å begynne med var han frivillig hjelp hos Jean Louis Cabanis i fugleavdelingen, men så fikk han ansvar for å flytte museets samlinger fra universitetet til nye lokaler. I 1892 ble han leder for pattedyravdelingen, deretter ble han kurator i 1895 og professor i 1902. I 1924 ble han nestleder for hele museet. I 1901 var han sekretær for den femte internasjonale kongress for zoologi i Berlin. Han gav også ut rapportene fra det arrangementet. I mange år var han også sekretær for «Tysk ornitologisk selskap», men han skrev ikke mye om fugler, hans største arbeid var kapitlet om fugler i Das Tierreich av Lutz Heck.

I 1903 skrev han tekster for sjokoladeprodusenten Ludwig Stollwerck i Köln, for Stollwerck-samlebilder - blant annet tekster for samlealbum no. 6 - Stollwerck's Tierreich.[4] Andre skribenter var forfatteren Hans Eschelbach, journalisten Julius Rodenberg, forfatteren Joseph von Lauff, lyrikeren Carl Hermann Busse, romancieren Gustav Falke og dikterinnen Anna Ritter[5].

Hans hovedinteresser var afrikanske pattedyr. Han beskrev flere nye slekter og arter, særlig to underarter av gorillaer.

Arv etter Matschie rediger

Flere dyr er oppkalt etter ham, blant andre Huon trekenguru (Dendrolagus matschiei Forster & Rothschild, 1907) og (Galago matschiei Lorenz, 1917).

Matschie beskrev flere dyr fra nåværende Papua Ny-Guinea, i 1912 (Dendrolagus goodfellowi buergersi) og i 1916 (Dendrolagus inustus finschi) og (Dendrolagus dorianus notatus).

Litteratur rediger

  • Renate Angermann: Anna Held, Paul Matschie und die Säugetiere des Berliner Zoologischen Museums. Bongo 24 (1994), 107-138
  • Paul Matschie: International Congress of Zoology (5. : 1901 : Berlin) 1902
  • Paul Matschie: Über einige Säugetiere aus Muansa am Victoria-Nyansa. Berlin 1911
  • Lutz Heck og Paul Matschie: Das Tierreich. In zwei Bänden 1894, 1897
  • Paul Matschie: Bilder aus dem Tierleben. Ein Sammlung von Schilderungen aus der Tierwelt aller Erdteile. 1895

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Journal of Mammalogy, Ernst Schwarz, DOI 10.2307/1373326, utgitt 1. november 1927[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ doi.org, besøkt 15. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stollwerck-Sammelalbum No. 6 - Stollwerck's Tierreich. Verlag Gebrüder Stollwerck AG, Köln, Berlin. 1903
  5. ^ Lorenz, Detlef: Reklamekunst um 1900. Künstlerlexikon für Sammelbilder, Reimer-Verlag, 2000.

Eksterne lenker rediger