Paul Kurtz
Paul Kurtz (født 21. desember 1925 i Newark i New Jersey, død 20. oktober 2012[6]) var en amerikansk skeptiker, humanist og forfatter av flere bøker og tidsskriftartikler.
| Paul Kurtz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1925[1][2][3] Newark | ||
| Død | 20. okt. 2012[4][1][2][3] (86 år) Amherst | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent | ||
| Utdannet ved | New York University Columbia University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Cemetery, Buffalo[5] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry | ||
| Arbeidssted | University at Buffalo | ||
| Fagfelt | Filosofi | ||
Kurtz var professor emeritus i filosofi ved State University of New York i Buffalo, og han hadde tidligere også undervist ved flere andre amerikanske universiteter, blant disse var Vasser, Trinity og New School for Social Research.
Kurtz publiserte over 800 artikler eller anmeldelser, og skrev og redigerte over 50 bøker. Bøkene hans har blitt oversatt til mer enn 60 språk over hele verden. Blant hans viktigste verker er The Transcendental Temptation, Forbidden Fruit: The Ethics of Sekularism og Multi-Sekularism: A New Agenda.
Kurtz var sjefredaktør i Free Inquiry Magazine, en publikasjon i Rådet for Sekulær Humanisme. Han var medpresident i International Humanist and Ethical Union (IHEU). Han var også medlem av American Association for Advancement of Science og Humanist Laureate og han satt som president i International Academy of Humanism. Som medlem av American Humanist Association, bidro han til å skrive Humanist Manifesto II.
Kurtz var tidligere redaktør av The Humanist fra 1967 til 1978. Asteroiden (6629) Kurtz ble navngitt til hans ære. Kurtz mottok sin bachelorgrad fra New York University, og mastergrad og graden Doctor of Philosophy fra Columbia University. Kurtz tilhørte den politiske venstresiden i sin ungdom, men han uttalte at han tjente i United States Army under den andre verdenskrig, der han lærte farene ved ideologi.
Kurtz fikk se de tyske konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau etter at de ble befridd, og han ble desillusjonert av kommunismen da han møtte flere russiske slavearbeidere som hadde blitt tatt med til det nasjonalsosialistiske Tyskland med makt, men som likevel nektet å reise tilbake til Sovjetunionen etter at krigen var avsluttet, og da de fikk tilbud om det.
Kurtz var ansvarlig for sekularisering av humanismen. Før Kurtz omfavnet begrepet «sekulær humanisme», som hadde fått bred publisitet gjennom fundamentalistiske kristne på 1980-tallet, var humanisme mer allment oppfattet som en religion (eller en pseudoreligion) som ikke inkluderte overnaturlige og paranormale krefter. Dette kan sees i den første artikkelen i den opprinnelige Humanist Manifesto som Kurtz skrev og som refererer til «religiøse humanister».
Kurtz brukte oppmerksomheten som ble skapt av fundamentalistiske predikanter, til å få flere medlemskap til Rådet for sekulære humanisme, samt stripe de religiøse aspektene finnes i tidligere humanistbevegelsen. Han grunnla Center for Inquiry i 1991. Det er nå rundt 40 sentre og tettsteder over hele verden, inkludert i Los Angeles, Washington, New York City, London, Amsterdam, Warszawa, Moskva, Beijing, Hyderabad, Toronto, Dakar, Buenos Aires og Katmandu.
I 1999 Kurtz ble gitt International Humanist Award av IHEU. Kurtz mente at ikke-religiøse medlemmer av samfunnet utelukkende bør ha et positivt syn på livet. Religiøs skepsis, ifølge Paul Kurtz, er bare ett aspekt av de sekulære humanistiske utsiktene. Den 19. april 2007 dukket Kurtz opp på TV-serien Penn & Teller, der han argumenterte for eksorsisme og sataniske kulter.
Referanser
rediger- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 99362343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68p9q43, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 118867194, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Paul Kurtz Has Died», besøkt 22. oktober 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 27. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Paul Kurtz, 1925-2012». Center For Inquiry. 22. oktober 2012. Arkivert fra originalen 24. oktober 2012. Besøkt 22. oktober 2012.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Paul Kurtz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons