Paul Bremer

amerikansk diplomat og rådgiver

Lewis Paul Bremer III (født 30. september 1941 i Hartford i Connecticut) er en amerikansk diplomat og rådgiver. Han er kjent som medlem av president George W. Bushs rådgiverstab og som leder for USAs sivile administrasjon i Irak etter invasjonen av Irak i 2003.

Paul Bremer
Paul bremer.jpg
Født30. sep. 1941[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
HartfordRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete Coordinator for Counterterrorism (19861989), United States Ambassador to the Netherlands (19831986), Executive Secretary of the United States Department of State (19811983)Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Ektefelle Frances WinfieldRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedaljeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bremers far var president for Christian Dior Perfumes Corporation i New York og moren underviste i kunsthistorie ved University of Bridgeport. Bremer ble utdannet ved Yale, Harvard og universitet i Paris på 1960-tallet.

KarriereRediger

Rett etter å ha blitt uteksaminert arbeidet Bremer for ulike myndigheter i blant andre Afghanistan og Malawi. På 1970-tallet arbeidet han for ulike amerikanske myndigheter, både hjemme i USA og internasjonalt blant annet i Kabul og i Oslo. I Oslo var han den amerikanske ambassades Deputy Chief of Mission fra 1976 til 1979.

Han har også arbeidet under Henry Kissinger og Alexander Haig (1981). Utover på 1980-tallet hadde Bremer stillingen som ambassadør i Nederland i perioden 1983 til 1986 og arbeidet for Kissingers internasjonale konsultfirma Kissinger Associates samt forsikringsselskapet Marsh & McLennan Companies, Inc. På 1990-tallet var Bremer ansatt hos ulike amerikanske myndigheter som arbeidet med sikkerhetsspørsmål og ble ofte konsultert av den amerikanske kongressen som ekspert på internasjonal terrorisme. I 2002 ble han også medlem av president Bushs rådgiverstab.

Irak: Som siviladministrator i Irak fikk Paul Bremer mye kritikk rettet mot seg da han den 23. mai 2003 sendte ut en ordre om å oppløse den irakiske hæren. Dette ble av mange sett på for å være en sterk bidragsyter til den kaotiske sikkerhetssituasjonen og det omfattende væpnede opprøret som oppstod i Irak rett etter invasjonen. Selve utnevnelsen av Bremer som leder for USAs sivile administrasjon i Irak ble også kritisert av ulike menneskerettighetsgrupper på grunn av at han var en talsmann for å lette på restriksjonene rundt CIAs samarbeid med individer og grupper som hadde gjort seg kjente med å bryte menneskerettighetene.[3]

Den 14. desember 2004 ble Bremer tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bush.[4] Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten engelsk, som fransk, norsk, persisk og tysk.[trenger referanse]

I 2006 utga Bremer en selvbiografi kalt My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope,[5] som har blitt beskrevet som «en bortimot fortelling fra dag-til-dag som hefter seg til hva Bremer gjorde og med hvem han handlet sammen med, uten å gi større analyser eller innblikk.»[6] Michiko Kakutani i The New York Times karakteriserte den som «en blanding av snurring og oppriktighet, er delvis et forsøk å utrede en del ‘Jeg fortalte deg så’ til sine kollegaer i administrasjonen, og delvis et forsøk på å spre (eller avskrive) ansvaret (eller skylden) ved å etterspore nøyaktig hvem i Det hvite hus, Pentagon og utenriksdepartementet som signert på eller beordret kritiske beslutninger som ble gjort i hans tjenestetid.»[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som L. Paul Bremer III, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/L-Paul-Bremer-III, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024501, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dao, James (8. mai 2003): «At the Helm in Shattered Iraq: Lewis Paul Bremer III», The New York Times
  4. ^ «President Presents Medal of Freedom», Whitehouse.gov 14. desember 2004
  5. ^ Bremer, L. Paul (2006): My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope. Simon & Schuster. ISBN 978-0743273893.
  6. ^ Brown, L. Carl (Mai–juni 2006): «Capsule Reviews: My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope». Foreign Affairs.
  7. ^ Kakutani, Michiko (12. januar 2006): «A View From the Center of the Iraq Maelstrom». New York Times.

Eksterne lenkerRediger