Paul Bremer
Lewis Paul Bremer III (født 30. september 1941 i Hartford i Connecticut) er en amerikansk diplomat og rådgiver. Han er kjent som medlem av president George W. Bushs rådgiverstab og som leder for USAs sivile administrasjon i Irak etter invasjonen av Irak i 2003.
| Paul Bremer | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. sep. 1941[1][2] (83 år)Hartford | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 8 oppføringer
Yale University
Harvard Business School Harvard University Phillips Academy Sciences Po Kent School New Canaan Country School Ezra Stiles College | ||
| Ektefelle | Frances Winfield | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Presidentens frihetsmedalje (2004; deles ut av: George W. Bush)[3] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBremers far var president for Christian Dior Perfumes Corporation i New York og moren underviste i kunsthistorie ved University of Bridgeport. Bremer ble utdannet ved Yale, Harvard og universitet i Paris på 1960-tallet.
Karriere
redigerRett etter å ha blitt uteksaminert arbeidet Bremer for ulike myndigheter i blant andre Afghanistan og Malawi. På 1970-tallet arbeidet han for ulike amerikanske myndigheter, både hjemme i USA og internasjonalt blant annet i Kabul og i Oslo. I Oslo var han den amerikanske ambassades Deputy Chief of Mission fra 1976 til 1979.
Han har også arbeidet under Henry Kissinger og Alexander Haig (1981). Utover på 1980-tallet hadde Bremer stillingen som ambassadør i Nederland i perioden 1983 til 1986 og arbeidet for Kissingers internasjonale konsultfirma Kissinger Associates samt forsikringsselskapet Marsh & McLennan Companies, Inc. På 1990-tallet var Bremer ansatt hos ulike amerikanske myndigheter som arbeidet med sikkerhetsspørsmål og ble ofte konsultert av den amerikanske kongressen som ekspert på internasjonal terrorisme. I 2002 ble han også medlem av president Bushs rådgiverstab.
Irak
redigerSom siviladministrator i Irak fikk Paul Bremer mye kritikk rettet mot seg da han den 23. mai 2003 sendte ut en ordre om å oppløse den irakiske hæren. Dette ble av mange sett på for å være en sterk bidragsyter til den kaotiske sikkerhetssituasjonen og det omfattende væpnede opprøret som oppstod i Irak rett etter invasjonen. Selve utnevnelsen av Bremer som leder for USAs sivile administrasjon i Irak ble også kritisert av ulike menneskerettighetsgrupper på grunn av at han var en talsmann for å lette på restriksjonene rundt CIAs samarbeid med individer og grupper som hadde gjort seg kjente med å bryte menneskerettighetene.[4]
Annet
redigerDen 14. desember 2004 ble Bremer tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bush.[5] Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten engelsk, som fransk, norsk, persisk og tysk.[trenger referanse]
I 2006 utga Bremer en selvbiografi kalt My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope,[6] som har blitt beskrevet som «en bortimot fortelling fra dag-til-dag som hefter seg til hva Bremer gjorde og med hvem han handlet sammen med, uten å gi større analyser eller innblikk.»[7] Michiko Kakutani i The New York Times karakteriserte den som «en blanding av snurring og oppriktighet, er delvis et forsøk å utrede en del ‘Jeg fortalte deg så’ til sine kollegaer i administrasjonen, og delvis et forsøk på å spre (eller avskrive) ansvaret (eller skylden) ved å etterspore nøyaktig hvem i Det hvite hus, Pentagon og utenriksdepartementet som signert på eller beordret kritiske beslutninger som ble gjort i hans tjenestetid.»[8]
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som L. Paul Bremer III, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/L-Paul-Bremer-III, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024501, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ crsreports.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dao, James (8. mai 2003): «At the Helm in Shattered Iraq: Lewis Paul Bremer III», The New York Times
- ^ «President Presents Medal of Freedom», Whitehouse.gov 14. desember 2004
- ^ Bremer, L. Paul (2006): My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope. Simon & Schuster. ISBN 978-0743273893.
- ^ Brown, L. Carl (Mai–juni 2006): «Capsule Reviews: My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope». Foreign Affairs.
- ^ Kakutani, Michiko (12. januar 2006): «A View From the Center of the Iraq Maelstrom». New York Times.
Eksterne lenker
rediger- (en) Paul Bremer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Baghdad year zero: Pillaging Iraq in pursuit of a neocon utopia», Naomi Klein, september 2004
- Omtale av Paul Bremer hos NNDB
- «Bremer's Tale: The Top American in Iraq, NPR Fresh Air from WHYY»], (Audio), 10. januar 2006
- «CPA Reunion Party», 14. januar 2006
- «Frontline: the lost year in Iraq», PBS 2006