Parlamentsvalget i Spania november 2019
Parlamentsvalget i Spania november 2019 fant sted 10. november 2019. Valget gjaldt hele parlamentet, det vil si 350 medlemmer av Congreso de los Diputados og 208 av de 265 medlemmene av Senado. Valget gjaldt den 14. valgperioden siden vedtakelsen av forfatningen av 1978.[1]
| 10. november 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 350 mandater på valg, 176 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 66,24 % av 37 millioner stemmeberettigede | ||
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|
| Partileder | Pedro Sánchez | Pablo Casado | Albert Rivera |
| Parti | PSOE | Partido Popular | Ciutadans |
| Mandater | 120
 3 |
88
 22 |
10
47 |
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|
| Partileder | Pablo Iglesias Turrión | Santiago Abascal | Gabriel Rufián |
| Parti | Unidos Podemos | Vox (parti) | Esquerra Republicana de Catalunya-Sobiranistes |
| Mandater | 26
7 |
52
28 |
13
2 |
| Statsminister før valget: | Pedro Sánchez | ||
 Spanias provinser er også landets valgkretser. | |||
Valget var det fjerde på like mange år. Det var også et nyvalg, da statsminister Pedro Sanches ikke greide å skaffe flertall for en ny regjering etter parlamentsvalget i april 2019.[2]
Valgordningen rediger
Deputertkammeret er det viktigste av de to kamrene. Det er deputertkammeret som velger regjeringen og som har det siste ord i lovsaker.[3]
Deputertkammeret består etter grunnloven av minst 300 maksimalt 400 deputerte, og er etter gjeldende valglov bestemt til å være 350 deputerte. Det finnes 50 valgkretser som er identiske med landets provinser, medregnet de to autonome byene Ceuta og Mellila. Valgene holdes som forholdstallsvalg. Fordelingen av mandater skjer på valgkretsnivå, og begunstiger derfor store partier og partier med et regionalt tyngdepunkt.[3]
Senatet består av 266 medlemmer, hvorav 208 velges etter flertallsprinsippet i Spanias provinser. De øvrige 58 medlemmene av senatet velges av regionalparlamentene i de 17 autonome regionene.[3]
Begge kamrene velges for fire år av gangen.[3]
Valgresultat rediger
Parlamentet rediger
Det sosialdemokratiske PSOE beholdt stillingen som største parti, mens det konservative Partido Popular gikk frem ca. fire prosent. Det høyreorienterte Vox fikk fordoblet sin tilslutning, passerte Podemos og rykket opp til å bli landets tredje største parti. Det sosialliberale Ciutadans tapte 47 av 57 mandater. Nitten partier fikk representasjon i parlamentet.
Senatet rediger
| Parti | Senatorer totalt | Direktevalgte senatorer | Valgt gjennom provinsene | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April 2019 | November 2019 | +/− | April 2019 | November 2019 | +/− | Antall | |
| Partido Socialista Obrero Español (PSOE) | 139 | 110 | -19 | 123 | 92 | -31 | 18 |
| Partido Popular (PP) | 75 | 97 | +22 | 54 | 84 | +20 | 14 |
| ERC | 13 | 13 | — | 11 | 11 | — | 2 |
| EAJ-PNV | 10 | 10 | — | 9 | 9 | — | 1 |
| Ciudadanos (C's) | 10 | 8 | -2 | 4 | 0 | -4 | 8 |
| Unidas Podemos (UP) | 6 | 6 | — | — | 6 | ||
| JuntsxCat | 4 | 5 | +1 | 2 | 3 | +1 | 2 |
| VOX | 1 | 3 | +2 | — | 2 | +2 | 1 |
| Navarra Suma (UPN/Ciudadanos/PP) | 3 | 3 | — | 3 | 3 | — | — |
| CC-PNC | 2 | 1 | -1 | 1 | 0 | -1 | 1 |
| EH Bildu | 2 | 1 | -1 | 1 | 1 | — | 1 |
| ASG | 1 | 1 | — | 1 | 1 | — | — |
| Tilsammen | 266 | — | 208 | — | 58 | ||
Referanser rediger
- ^ «Real Decreto 551/2019, de 24 de septiembre, de disolución del Congreso de los Diputados y del Senado y de convocatoria de elecciones.» (PDF). Agencia Estatal Boletin Oficial del Estado. 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019.
- ^ Jones, Sam (17. september 2019). «Spain likely to return to the polls in November after party talks fail». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. september 2019.
- ^ a b c d Bildung, Bundeszentrale für politische. «Regierungsbildung gescheitert: Neuwahlen in Spanien | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 16. april 2019.
Eksterne lenker rediger
- Valgresultat, Ministerio del Interior, Gobierno de España