Parlamentsvalget i Italia 1996

Parlamentsvalget i Italia 1996 ble avholdt den 21. april etter at Lamberto Dinis teknokratiske regjering mistet sin parlamentariske basis. Romano Prodi og hans sentrum-venstre-allianse L'Ulivo («Oliventreet») overtok regjeringsmakten, i det de fikk en knapp seier over Silvio Berlusconi og høyrealliansen Polo delle Libertà.

Lega Nord under ledelse av Umberto Bossi stilte, i motsetning til ved valget i 1994, lister alene, etter å ha forlatt den første Berlusconi-regjeringen i 1994, noe som hadde ført til en regjeringskrise og som hadde tvunget president Oscar Luigi Scalfaro til å utnevne Dinis teknokratiske regjering, som igjen mistet flertallet i parlamentet i 1995, noe som medførte at presidentene måtte oppløse parlamentet. Foran valget inngikk Rifondazione Comunista under ledelse av Fausto Bertinotti en avtale med L'Ulivo om at de skulle stille sine egne kandidater, med støtte fra Prodis koalisjon, primært der de uansett sto sterkt, i bytte mot at de støttet L'Ulivos kandidater i andre valgkretser, samt sikre ekstern støtte for Prodis regjering.

ValgordningenRediger

En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den proporsjonale valgordningen som landet hadde hatt til da Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Denne valgordningen bidro, sammen med avsløringene av omfattende korrupsjon, til omfattende endringene i det partipolitiske landskapet etter valget i 1994.

ResultaterRediger

Italias deputertkammerRediger

Koalisjon Resultater
Flertallsvalg Forholdstallsvalg Totalt
Stemmer % Mandater Koalisjonsparti Mandater Mandater
Parti Stemmer % Mandater
  L'Ulivo 15 758 981 45,4 % 247 Partito Democratico della Sinistra, demokratisk sosialisme 7 894 118 21,1 % 26 38 285
PPI-SVP-PRI-UD-Prodi, kristeligdemokratisk/sosialliberalt 2 554 072 6,8 % 4
Lista Dini (RI-SI-Patto) sosialliberalt, sosialdemokratisk, kristeligdemokratisk, sentrumsorientert 1 627 380 4,3 % 8
Federazione dei Verdi grønn ideologi/pasifisme/antiglobalisering 938 665 2,5 % -
  Polo delle Libertà 15 027 030 43,2 % 169 Forza Italia, liberalkonservativisme 7 712 149 20,6 % 37 77 246
Alleanza Nazionale, nasjonalkonservativisme 5 870 491 15,7 % 28
CCD-CDU, kristeligdemokratisk 2 189 563 5,8 % 12
  Lega Nord 4 038 239 10,8 % 39 Lega Nord, føderalisme 3 776 354 10,1 % 20 20 59
  Rifondazione Comunista
stilte liste som Alleanza dei Progressisti
1 000 501 2,7 % 15 Rifondazione Comunista 3 213 748 8,6 % 20 20 35
  Südtiroler Volkspartei 156 708 1,0 % 3 - - - - - 3
  Union Valdôtaine 37 431 0,1 % 1 - - - - - 1
  Lega d'Azione Meridionale 82 373 0,2 % 1 Lega d'Azione Meridionale 72 062 0,2 % - - 1
  Lista Pannella-Sgarbi 69 406 0,2 % - Lista Pannella-Sgarbi, libertariansk 702 988 1,9 % - - -
  Fiamma Tricolore 624 558 1,7 % - Fiamma Tricolore, nyfascisme 339 351 0,9 % - - -
  Sardigna Natzione Indipendentzia 42 245 0,1 % - Sardigna Natzione Indipendentzia, separatisme 23 355 0,1 % - - -
  Andre 502 463 1,3 % - - 570 102 1,3 % - - -

Italias senatRediger

Koalisjon Resultater
Flertallsvalg Forholdstallsvalg Totalt
Stemmer % Mandater Mandater Mandater
  L'Ulivo 13 444 977 41,2 % 134 23 157
  Polo delle Libertà 12 185 020 37,3 % 67 49 116
  Lega Nord 3 394 733 10,4 % 18 9 27
  Rifondazione Comunista
stilte liste som Alleanza dei Progressisti
940 655 2,9 % 10 - 10
  Südtiroler Volkspartei 178,425 0.5% 2 - 2
  Fiamma Tricolore 747 487 2,3 % - 1 1
  Lista Pannella-Sgarbi 509 826 1,6 % - 1 1
  Union Valdôtaine 29 538 0,1 % 1 - 1
  Andre 1 193 923 3,7 % - - -