Panserskonnerten «Esbern Snare»
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Panserskonnerten «Esbern Snare» ble bygget av Thames Ironworks/The Thames Shipbuilding Company i 1861 til 1862, levert juli 1862 til den danske marineflåten som det andre danske skipet en serie på to pansrede kanonbåter. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskiper med så tynn panserbeskyttelse.
| Panserskonnerten «Esbern Snare» | |||
|---|---|---|---|
 Panserskonnerten «Esbern Snare» som torpedobåt i 1883. Fra Søværnets Arkiv | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Pansrede kanonbåt, betegnet som «panserskonnert» med skonnertrigg. Skrueskonnert eller skonnert fra 1864 til 1877 Torpedobåt fra 1877 til 1885 Skoleskip, deretter depotskip fra 1885 til 1923. | ||
| Bygget | ved Thames Ironworks i England | ||
| Operativ | Juli 1862 | ||
| Søsterskip | «Absalon» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 597 tonn | ||
| Lengde | 45,77 m | ||
| Bredde | 7,92 m | ||
| Dypgående | 3,32 m | ||
| Framdrift | John Penn & Sons dampmaskin på 500 hestekrefter | ||
| Hastighet | 11,3 knop | ||
| Pansring | 64 mm smedejern vannlinjepanserbelte. | ||
| Bestykning | (1864): 1 stk 60 pund (20,5 cm) glattborede forladekanon og 2 stk 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner (1868): 3 stk 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner og 4 stk 4 pund haubitser (1877): 1 stk 38 cm torpedorør, 2 stk 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner og 2 stk 37mm kanoner (1880): 1 stk 38 cm torpedorør, 1stk 35 cm torpedorør, 2 stk 87mm riflede bakladekanoner og 2 stk 37mm revolverkanoner | ||
| Mannskap | 66 i 1864, 50 mann i 1889 | ||
I motsetning til søsterskipet «Absalon» fikk skipet en forskjellige karriere i den danske flåten etter ombyggingen til en torpedobåt i 1876-77 for utprøvelser av de første selvdrevne torpedoer i Danmark.
Utvikling av kanonbåten
redigerDen åredrevne kanonbåten som hadde beskjedent seilføring, ble videreutviklet etter innføringen av dampmaskineri til manøvrerdyktige kystnære kanonbåter først med hjuldrift, senere propelldrift, bestykket med svære kanonskyts. De nye skruekanonbåtene som overtok i 1850-årene, hadde normalt et deplasement på 200 til 500 tonn, men med tung bestykning i forhold til størrelsen som et forsvarsvåpen som kunne operere på grunne vann og på elver. Som angrepsvåpen hadde skruekanonbåtene bevist deres verdi mot fiendtlige befestninger.
Den tidligere holstenske kanonbåten «Von der Tann», bygget i Holstein ble overtatt av den danske marinen som allerede hadde fått åtte hjuldampskiper i årene mellom 1841 og 1849 for en rekke ulike oppdrag, også som kystnære patruljefartøyer med en bestykning ofte på en bombekanon og mindre forladekanoner. Den tyske skruekanonbåten vakte oppsikt med propellen istedenfor skovlhjuler. Danskene konstruerte den første skruekanonbåten med «Von der Tann» som utgangspunktet på Orlogsværftet, København i 1857 for å erstatte de eldre hjuldampskipene. Totalt 7 skruekanonbåter var bygget og sjøsatt på Orlogsværftet i 1857 til 1862.
I 1859 begynte den franske marinen byggingen av verdens første havgående panserskipet «La Gloire», og Storbritannia fulgte opp med det større panserskipet «Warrior» med jernskrog i det neste året, 1860. Den danske marinen var ikke sent med å følge tendensen om å skaffe seg pansrede krigsskip, og bestilte i 1861 to pansrede kanonbåter på mer enn 500 tonn på det samme verftet som hadde bygget krigsskipet «Warrior». Som de danske kanonbåtene skulle disse ha en kystforsvarsrolle for å yte støtte til den danske hæren for det nasjonale forsvaret.
De to pansrede kanonbåtene hadde blitt forstørret og deretter utstyrt med et vannlinjepanser på 64 mm tykkelse, at en ny betegnelse ble tatt i bruk basert på riggingen; «panserskonnert», «skrueskonnert» eller bare «skonnert».
Esbern Snare
redigerPanserskonnerten ble levert i juli 1862 fra skipsverften Thames Ironworks til den danske marineflåten en måned etter søsterskipet hadde dratt i forveien til Danmark som det første panserfartøyet i et skandinavisk land i historien. De to panserskonnertene ble samlet senere om sommeren utenfor Holmen i København.
Panserbeskyttelsen som bestod av et vannlinjepanser på opptil 64 mm i tykkelse skulle være en sikringsforanstaltning mot sprenggranater fremfor kalde (massive) prosjektiler. Det ble montert tre svære skytser satt på en skyveinnretning ved bruk av skinner for at det skal være mulig å svinge mot begge sider fra senterlinjen på skipet. Bestykningen bestod av 1 stk 60 pund (20,5 cm) glattborede forladekanon for sprenggranater og to stykker 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner fram til 1869, etterpå ble den glattborede kanonen erstattet med en riflede forladekanon.
I 1864 ble panserskonnertene klassifisert på nytt som «skrueskonnerter» eller bare «skonnerter».
I 1875 bestilte den danske marinen en spesialbygget dampdrevet båt til benyttelse av stangtorpedoer for å innlede eksperimenter på det nye sjøvåpenet. En hektiske periode med eksperimenter på ulike typer torpedoer og sprengladninger samt utskytelsesapparater var startet, i det samme året kom de første selvdrevne torpedoene ved kjøp av en såkalte «whiteheadske torpedo» til Danmark. Den selvdrevne torpedoen vist seg å være langt mer foretrukket fremfor de andre varianter, og i 1876 var en stor bestilling på 25 torpedoer med en diameter på 38 cm sendt fra København.
Det planlagte panserskipet «Helgoland» under bygging fra mai 1876 til august 1879 ble noe lettere modifisert for å ha utskytningsapparater i form av torpedorører montert over vannlinjen, og for å finne fram til det beste apparatet måtte realistiske tester gjennomføres. Panserskonnerten «Esbern Snare» ble omdannet til en torpedobåt i 1876-77 for test av ulike apparater for utskytning av 38 cm torpedoer. De første utskytninger av torpedoer hendt ved Strandegaards Red nær Fakse Ladeplads, senere var testområdet flyttet lengre vekk fra København til Præsto Fjord på Sjælland. På 600 meter skulle skipet skyte ut torpedoer mot en flåte for å ha størst mulig fart i så rett strekning som mulig mellom fartøyet og det tiltenkte målet.
«Esbern Snare» som hadde blitt utrustet som torpedoskip først den 14. juli 1877, ble satt i reserve som et testfartøy for den danske marinen med atskillige ombygninger, blant annet hadde et undervanns torpedorør blitt montert i skroget. Skipet ble tatt i bruk som et skoleskip for utdannelse av sjøfolk i betjening av torpedovåpenet på andre krigsskip frem til 1902. «Esbern Snare» hadde vært aktivt i flåtens øvelser og tokter helt fram til året 1888 ved flere anledninger. Siden 1880 hadde torpedoskipet to torpedorører, 1 38 cm undervanns torpedorør i forstevnen og 1 35 cm torpedorør montert på dekket.
I 1902 ble torpedoskipet overført til stasjonære oppdrag som et depotskip, fem år senere ble maskineriet tatt ut, men fremdeles tatt i bruk som et kommandoskip under eskadreøvelsene fram til 1914. Inngikk i den danske «Sikringsstyrken» som depotskip for Lynette-havnestedet ved København under den første verdenskrigen. Utgått og solgt den 6. desember 1923.
Litteratur
rediger- Alle Tiders Krigsskibe fra Galej til Atomubpd, R. Steen Steensen, 1874
- Den Danske Flådes historie 1864-1920 bind 7: I skyggen af Tyskland, Ole Lisberg Jensen 2005 ISBN 87-87720-16-7
Eksterne lenker
rediger- Esbern Snare (1862–1923), Panserskonnert (dansk)
- Panserskonnerten Esbern Snare i Den sorte Registrant (dansk) Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine.