Åpne hovedmenyen

ÅrsakerRediger

Gallesten og overkonsum av alkohol forårsaker 80% av tilfellene med pankreatitt.

Mindre vanlige årsaker er hypertriglyseridemi, hyperkalsemi, virale infeksjoner (f.eks. kusma), traumer (mot buken eller andre steder på kroppen) inklusive etter ERCP (Endoscopisk retrograde Cholangio-Pancreatografi), vaskulitt (betennelsesforandringer i de små blodårene i bukspyttkjertelen), og autoimmun pankreatitt. Idiopatisk pankreatitt er en betegnelse brukt for å beskrive tilfeller uten kjent årsak, som utgjør ca. 25-30% av sykdomstilfellene.

Symptomer og tegnRediger

Sterke smerter i øvre del av magen er vanlig ved akutt pankreatitt. Ved kronisk pankreatitt er det ofte magesmerter som kommer i anfall, men sykdommen kan også forekomme uten smerter. En kronisk pankreatitt som har stått på i lang tid vil kunne ha symptomer som steatoré (fettrik avføring) eller sukkersyke.[1]

DiagnostikkRediger

Pankreatitt påvises ved å måle forhøyete nivåer av enzymer fra pankreas i blodprøver. CT abdomen er en annen aktuell undersøkelse. For undersøkelse av gallegangsystemene brukes MRCP eller ERCP.[1]

KomplikasjonerRediger

Ved akutt pankreatitt kan det skje vevsdød i store deler av kjertelen. Sepsis er en fryktet komplikasjon. Kronisk pankreatitt kan blant annet gi manglende fettabsorbsjon og diabetes mellitus.

BehandlingRediger

Akutt pankreatitt kan være livstruende og skal behandles i sykehus. I noen tilfeller trengs kirurgi for å fjerne dødt vev. Ved kronisk pankreatitt brukes ofte enzymsubstitusjon, det vil si at pasienten erstatter de enzymer bukspyttkjertelen vanligvis produserer med enzymer i medikamentform. Dersom pankreatitten har påvirket bukspyttkjertelens endokrine funksjon vil pasienten også behandles for diabetes mellitus.[1]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger