Palaisk er et utdødd indoeuropeisk språk i Anatolia som er dokumentert i kileskrifttavler fra bronsealderens by Hattusa, hovedstaden til hettittene. Språkets navn på hettittisk er palaumnili, eller «av folket fra Pala»; Pala lå antagelig nordvest for det hettittiske kjerneområdet, hvilket er nordvest av dagens Tyrkia. Regionen ble oversvømmet av kaskere på 1400-tallet f.Kr., et ikke-indoeuropeisk stammefolk fra fjellene i pontoske Anatolia mot Svartehavet. Det er antatt at palaisk døde ut i denne perioden.

Alt hva som kjennes om språket er kun fra CTH 750-754 fra Emmanuel Laroches katalog av hettittiske tekster, foruten hettittiske tekster andre steder som siterer avsnitt på palaisk i referanse til guden Zaparwa (hettittisk Ziparwa); totalt sett 21 avsnitt. Av rene palaiske tekster utgjør CTH 750 en redegjørelse av en festival for Zaparwa, og CTH 752 viser til et annet religiøst ritual. I tillegg til Zaparwa dyrket de som snakket palaisk også en himmelgud ved navn Tiyaz (luvisk: Tiwaz).

Palaisk er en rimelig typisk eksempel på et indoeuropeisk språk. Gammelhettittisk (av rundt 1600 f.Kr.) har genitivendelse i entall -as, sammenlign med urindoeuropeisk *-os. Luvisk benyttet isteden -ssa som adjektivisk endelse. Palaisk ved den nordlige grensen av dem begge, som senere hieroglyfisk luvisk, har både en -as-genitiv og en -asa-adjektivisk endelse. Palaisk viser også samme kjønnsskille som i hettittisk, og har tilsvarende former for pronomen. Det er derfor antatt at palaisk tilhører de anatoliske språkene, men om det er et søsterspråk til gammelhettittisk eller hieroglyfisk luvisk er ukjent.

Eksterne lenker

rediger