Wikipedia

Pakistans visepresident

Pakistans visepresident (urdu: نائب صدر پاکستان) var 1971–1973 det nest høyeste politiske embetet i landet etter presidenten. Det rangerte som nummer én i suksesjonsrekkefølgen til embetet som Pakistans president.[1]

Pakistans visepresident
نائب صدر پاکستان
TypeVisestatsoverhode
Viseregjeringssjef
ResidensIslamabad
Utpekes avPakistans president
Første
embetsholder		Nurul Amin

Embetet som visepresident ble innstiftet 20. desember 1971 og ble formelt avskaffet da forfatningen av 1973 ble promulgert 14. august 1973. Nurul Amin var den første og eneste innehaveren av dette embetet.[2]

Historie rediger

Embetet som visepresident ble innstiftet i desember 1971. Det fulgte etter suspensjonen av forfatningen av 1962 og innføringen av unntakstilstand i mars 1969 av general Yahya Khan. Yahya oppløste også Parlamentet, avskjediget sivile tjenestemenn fra administrasjonen til den tidligere presidenten Ayub Khan og gjennomdrev lov og orden, mens han erklærte seg selv som president og sjefsadministrator for unntakstilstanden.[3][4]

Fordi embetet ble innstiftet under unntakstilstanden og ikke var angitt i den foregående forfatningen, hadde det ikke praktiske eller juridisk definerte funksjoner. Ifølge Rafi Raza hadde det en symbolsk betydning ved at det gav Øst-Pakistan en representasjon i føderasjonens utøvende makt.[5] Amin var av bengalsk opprinnelse.[6]

Visepresidenten var forbeholdt myndigheten til å tjenestegjøre som fungerende president under presidentens offisielle fravær eller utenlandsreiser. 29. mai 1972 begav Zulfikar Ali Bhutto seg ut på et 13 dager langt statsbesøk til 14 land i Afrika og Midt-Østen. Han vendte tilbake 10. juni. Under denne tiden var Amin fungerende president.[1]

Det ble meddelt om at han utførte embetsplikten ved flere anledninger. Amin deltok på offentlige tilstelninger, konferanser og befarte byggeprosjekt.[7][8][9][10] [11]

Amin ble tatt i ed som visepresident for andre gang 23. april 1972[12] etter innføringen av en interimsforfatning, som også krevde at Bhutto måtte avlegge presidenteden på nytt 21. april 1972. [13][14][15]

Interimsforfatningen brakte en slutt på unntakstilstanden, som landet hadde blitt styrt under, og overførte myndigheten til den nye sivile regjeringen.[13][15]

Forfatningen av 1973 ble utarbeidet av medlemmer av Nasjonalforsamlingen. Ifølge denne var presidenten i stor grad en seremoniell gallionsfigur, mens statsministeren ble tildelt en større utøvende myndighet. Forfatningen ble promulgert 14. august 1973, og Bhutto tiltrådte som statsminister samme dag.[13]

Liste rediger

      Pakistan Muslim League

Bilde Navn
(født–død) 		Embetstid Parti President Ref.
  Nurul Amin
(1893–1974) 		20. desember 1971–13. august 1973 Pakistan Muslim League Bhutto [2]

Stedforetredende presidenter 1956–1958, 1962–1969 og 1973– rediger

I artikkel 36 i forfatningen av 1956 og artikkel 16 i forfatningen av 1962 stod det at dersom presidentembetet ble ledig, presidenten var fraværende fra Pakistan eller var ute av stand til å utøve sine embetsplikter på grunn av sykdom eller en annen grunn, skulle Nasjonalforsamlingens president overta embetspliktene.[16][17]

I artikkel 49 i forfatningen av 1973 står det at når presidentembetet blir ledig på grunn av død, fratredelse eller fjerning, skal Senatets formann – eller hvis denne er ute av stand til å utøve presidentens embetsfunksjoner – skal Nasjonalforsamlingens president fungere som landets president fram til en ny president har blitt valgt av et valgkollegium.[18]

Når presidenten på grunn av fravær fra Pakistan eller av en annen grunn er ute av stand til å utføre sine funksjoner, skal Senatets formann – eller hvis denne også er fraværende eller ute av stand til å utføre presidentens embetsfunksjoner – skal Nasjonalforsamlingens president utføre disse funksjonene fram til presidenten vender tilbake til Pakistan eller gjenopptar sine funksjoner.[18]

Liste rediger

      Convention Muslim League       Uavhengig       Pakistan Muslim League (N)       Pakistan Muslim League (Q)

Navn
(født–død) 		Embetstid Parti President Merknad Ref.
Nasjonalforsamlingens president
Fazlul Qadir Chaudhry
(1919–1973) 		29. november 1963–12. juni 1965[a] Convention Muslim League A. Khan Fazlul Qadir Chaudhry virket en kort tid som fungerende president. [19]
Pakistans høyesterettsjustitiarius
Sheikh Anwarul Haq
(1917–1995) 		20. april 1978–7. mai 1978 Uavhengig Zia-ul-Haq Sheikh Anwarul Haq virket som fungerende president, da Zia-ul-Haq var utenlands. [20]
Senatets formann
Ghulam Ishaq Khan
(1915–2006) 		17. august 1988–12. desember 1988 Uavhengig Ingen Ghulam Ishaq Khan virket som fungerende president fram til de allmenne valgene i Pakistan 1989 ble holdt, hvorpå han ble valgt til landets president. [21]
Wasim Sajjad
(1941–) 		18. juli 1993–14. november 1993 Pakistan Muslim League (N) Ingen Wasim Sajjad virket som fungerende president ved to anledninger. [22]
2. desember 1997–1. januar 1998 Ingen
Muhammad Mian Soomro
(1950–) 		18. august 2008–9. september 2008 Pakistan Muslim League (Q) Ingen Muhammad Mian Soomro virket som fungerende president. [23]

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Datoene angir embetstiden som Nasjonalforsamlingens president og ikke tiden som fungerende president.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Presidential Journey: Bhutto Completes Spirited 13-day Journey to 14 African, Mideast “Brotherly” Nations». Pakistan Affairs. 25: 2. 16. juni 1972. Besøkt 13. juni 2020. 
  2. ^ a b «Nurul Amin, 80, of Pakistan; Vice President Until 1973». The New York Times. New York City. 3. oktober 1974. 
  3. ^ Omar, Imtiaz (2002). Emergency powers and the courts in India and Pakistan. London: KLUWER LAW INTERNATIONAL. s. 59. ISBN 978-9041117755. Besøkt 14. juni 2020. 
  4. ^ Krishna Rao, K.V. Prepare or perish : a study of national security. New Dehli: Lancer Publ. ISBN 978-8172120016. 
  5. ^ Raza, Rafi (1997). Zulfikar Ali Bhutto and Pakistan, 1967–1977. Oxford: Oxford University Press. s. 144. ISBN 978-0-19-577697-3. 
  6. ^ Browne, Malcolm W. (22. desember 1971). «Bhutto Appoints a Bengali To Serve as Vice President». The New York Times. New York City. 
  7. ^ Indus. 14 (6 utg.). Hamid Jalal. 1972. s. 3. «This was stated by Mr Nurul Amin, Acting President of Pakistan after his day-long tour of the project... With the help of charts, maps and a model, the Project Chief explained to the Acting President details of the Indus Basin Projects which have already been completed and the progress of construction work at Tarbela Dam. The Acting President took keen interest in the project and asked a number of questions particularly the silting problem in Tarbela lake, the life of the dam, working conditions of the labourers and the progress of construction work at the damsite.» 
  8. ^ Economic Revival and Private Enterprise in Pakistan: Proceedings of the Businessmen's Conference, Karachi, May 14-17, 1973. Chamber of Commerce & Industry. «Conference was inaugurated on 14th May 1973 by our respected leader Mr. Nurul Amin who was then functioning as the Acting President of Pakistan.» 
  9. ^ Chamber of Commerce & Industry (Pakistan). Trade Journal. Karachi Chamber of Commerce & Industry. s. 15, 30. «Businessmen's Conference from May 14 to 17, 1973, which was inaugurated by the Acting President of Pakistan, Mr. Nurul Amin... Last year, we organized the National Businessmen's Conference in May 1973 and this was conceived with the personal support of President Zulfikar Ali Bhutto and was inaugurated by the Acting President Mr. Nurul Amin.» 
  10. ^ News Review on South Asia and Indian Ocean. Institute for Defence Studies & Analyses. 1972. s. 25. «The Pakistan Vice-President, Nurul Amin, on 24 January, assumed charge as President, in the absence abroad of Bhutto, Radio Pakistan reported. (The Statesman, 25 January)» 
  11. ^ Dada, Kassim (1988). A ramble through life. Sikandar. s. 96. «Presenting a memento to the Acting President of Pakistan, Nurul Amin, Lahore, March 1972.» 
  12. ^ Teenager. 5. M.M. Ahmed. 1974. s. 54. 
  13. ^ a b c Adle, Chahryar (1. januar 2005). History of Civilizations of Central Asia: Towards the contemporary period : from the mid-nineteenth to the end of the twentieth century. UNESCO. s. 430. ISBN 978-92-3-103985-0. 
  14. ^ A Political Chronology of Central, South and East Asia (1 utg.). London: Europa Publications Limited. 2001. s. 218. ISBN 978-1-85743-114-8. 
  15. ^ a b Neudorf, Lorne (22. februar 2017). The Dynamics of Judicial Independence: A Comparative Study of Courts in Malaysia and Pakistan. New York City: Springer. s. 162. ISBN 978-3-319-49884-3. 
  16. ^ «Constitution of Pakistan (1956)». Arkivert fra originalen 23. mars 2009. Besøkt 14. juni 2020. 
  17. ^ «Constitution of Pakistan (1962)». Besøkt 14. juni 2020. 
  18. ^ a b «Part III: The Federation of Pakistan – Chapter 1: The President». Constitution of Pakistan. Pakistani.org. Besøkt 14. juni 2020. 
  19. ^ Parliamentary Debates: Official Report. National Assembly of Pakistan. 1. august 1973. s. 7. 
  20. ^ The Concept. 15. Raja Afsar Khan. 1995. s. 4. «Mr. Justice Sheikh Anwarul Huq while serving as Chief Justice of the Pakistan Supreme Court officiated as President of Pakistan in the absence abroad of President General Mohammad Zia-ul-Huq in 1981. As Acting President of Pakistan he performed the launching ceremony of the monthly Concept in December, 1981.» 
  21. ^ «President Ghulam Ishaq Khan as Power Broker». US Govt. Besøkt 14. juni 2020. 
  22. ^ «Wasim Sajjad». Story of Pakistan. Besøkt 14. juni 2020. 
  23. ^ «Pakistan». World Statesmen.org. Besøkt 14. juni 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pakistans_visepresident&oldid=24330394»