Padania
Padania er navnet partiet Lega Nord bruker om den delen av Nord-Italia de ønsker uavhengighet eller selvstyre for. Det inkluderer blant annet regionene Piemonte, Lombardia, Veneto, og fortsetter sydover til Appenninene.
rediger
Padus er det latinske navnet på elven Po, Italias største elv. Geografisk er den store sletten som omgir elven kalt Valpadana (Po-dalen).
Adjektivet padano (femininum padana) er ikke politisk ladet, og var i alminnelig bruk før Lega Nord ble stiftet, som den berømte osten Grana Padano eller den geografiske betegnelse pianura padana (Po-sletten).
Navnene cispadansk og transpadansk forekom i historien i betegnelsene til noen kortvarige republikker (Den cispadanske republikk og Den transpadanske republikk) i Napoleons tid.
Politisk betydning rediger
Selve navnet Padania forble relativt ubrukt fram til dagen da Umberto Bossi, lederen for Lega Nord, erklærte i en tale at partiets mål var å dele opp Italia i tre stater, som han betegnet som Padania (norden), Etruria (midten) og syden (som fikk senere navnet Ausonia). Navnene skal ifølge den talen ha blitt gitt av Gianfranco Miglio, Lega Nords datidens hovedideolog.
Etter dette har Lega Nord prøvd å bygge et felles kulturelt grunnlag, bl.a. med forbindelse til angivelige keltiske røtter, og noen fremtredende politikere i Lega Nord (som tidligere justisministeren Roberto Castelli) giftet seg etter hedensk vis. Det ble også organisert valg til et padansk parlament i Mantova, som ikke ble tatt på alvor av andre italienske politiske partier og aldri fikk noen reel makt. Et flagg ble også laget ved å bruke alpesolen, et symbol som forekommer på flere keltiske ruiner. Nasjonalfargen ble fastslått til å være grønn, og den dag i dag går de fleste Lega Nord-politikere iført grønt slips, enda om de er blitt ministre i den italienske staten.
Å hevde at Padania i det hele tatt eksisterer som en politisk eller kulturell enhet er typisk et tegn på tilhørighet til Lega Nord, da de aller fleste andre partier og bevegelser avfeier dette.
