Overton Window (norsk: Overtonvinduet) er den bredde av idéer som tolereres som en del i den offentlige diskurs.

Illustrasjon av Overtonvinduet, med Treviños grader av akseptans.

Uttrykket er oppkalt etter Joseph P. Overton, en politisk teoretiker som mente at en idé har politisk livskraft mer avhengig av om den faller innenfor dette område snarere enn idéens meritter.[1] Ifølge Overton inneholder «vinduet» bredden av politikk som en politiker kan gå inn for uten å virke for ekstrem til å kunne få, eller beholde, anseelse og tillit i det gjeldende opinionsklima.

Begrepet rediger

Joseph P. Overton (1960–2003) var en amerikansk advokat som var president for Mackinac Center for Public Policy. Overton hevdet at en idés politiske livskraft hovedsakelig avhenger av om den passer inn i den modellen, den som ble oppkalt etter ham, og ikke så meget av de aktuelle politikeres personlige preferanser.

Overton beskrev en båndbredde fra «mer frihet» til «mindre frihet» med hensyn til statlige inngrep som kunne innordnes loddrett langs en akse. Med akseretningen ville han unngå at hans fremlegg skulle oppfattes som ideenes «venstre»- og «høyre»fløyer. Når spekteret beveger seg, eller utvides i et område, kan en ídé der bli mer eller mindre politisk akseptabel. Ifølge Joshua Treviño lar vinduet seg grovt inndeles etter graden av akseptans slik:

  • utenkelig
  • radikalt
  • akseptabelt
  • meningsfylt
  • aktuelt
  • offentlig politikk

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «A Brief Explanation of the Overton Window». Mackinac Center for Public Policy.