Ovambo
Ovambo (eller aawambo, ambo, aawambo (ndonga, nghandjera, kwambi, mbalantu), ovawambo (kwanyama)) er en etnisk gruppe av hovedsakelig oshiwambotalende bantufolk i Ovamboland i det nordlige Namibia. Gruppen deles tradisjonelt in i ni stammer: ndonga, kwanyama, kwambi, ngandjera, mbalantu, mbadja, kolonkadhi, eunda og kwaluudhi. Ovambo bebor heea området opp til grensen mot Angola.[1] I Angola kalles de helst ambo.[2][3]
Med en befolkning på ca 900 000 utgjør de majoriteten av befolkningen i Namibia.[trenger referanse] De migrerte sørover fra Zambesielvens øvre regioner og bosatte seg i nåværende Ovamboland trolig på grunn av den stykkevis rike jorden.[trenger referanse]
Ovamboland utgjøres av sandrikt sletteland i nordre Namibia og søndre Angola. Vassdrag, såkalte oshanas, skjærer gjennom området. I de nordre deler av Ovamboland finnes tette belter av tropisk vegetasjon, og her er nedbøren ca 430 mm i regntiden. Oshanas kan da oversvømme og iblant dekke tre femdeler av området med vann. I tørkeperioden brukes de store gressdekte slettene som beitemark.
Ovambofolket har tilpasset seg området og klimaet. De føder opp buskap, fisker i oshanas og dyrker. De tilvirker og selger kurver, keramikk, smykker, trekammer, spyd, pilspisser, rikt dekorerte dolker, musikkinstrument og elfenbeinsknapper.
Kultur og tro rediger
Finske misjonærer kom i 1870 og klarte i stor grad å få de fleste ovamboer til å bli lutheranere.[4] De fleste tradisjonelle trosforestillinger vek for kristen tradisjon, men noe av det gamle lever videre. De har beholdt egne danser med trommer, men sangtekster er omskrevet til politiske kampsanger for SWAPO.[trenger referanse] De fleste bryllup er en kombinasjon av kristne og lokale tradisjoner.[trenger referanse]
En tradisjonell bosetting bygges som en gruppe av hytter omgitt av et stakitt av lange opprettstående staur. Iblant oppføres noen av bygningene med sementblokker. Hver hytte har normalt en spesifikk funksjon, som soverom, forråd eller kjøkken. De fleste familier henter vann fra et allment tappested.
De fleste familier har et stort stykke land der de dyrker hirse som brukes til grøt. Man dyrker også bønner, vannmelon, squash og sorghum. De fleste hushold eier geiter og kveg, og noen ganger også griser. De fleste har frittgående høns. Hunder og katter er vanlige husdyr. I regntiden stiger elvene i nord, i Angola, og oversvømmer området, noe som fører med seg fisk, fugler og frosk.
Tradisjonelt påvirket de magisk-religiøse trosforestillingene livet i høyt grad.[trenger referanse] De fleste ovamboer tror på en allmektig ånd, Kalunga, som skal kunne ta form som mann og ferdes usynlig blant folket. Denne ånden er viktig, og når man rammes av hungersnød eller farsotter er det Kalunga man anroper.
Hver stamme har en høvding, skjønt dette suppleres med en rådslignende styreform. Medlemmer av Ovambolands kongelige familie kalles aakwanekamba og bare de som av byrd tilhører familien kan oppnå høvdingeskap. Ettersom slektskap følger morslinjen har således høvdingens sønner ikke kongelig byrd og vokser opp som vanlige medlemmer av husholdet.
Referanser rediger
- ^ Namibia: People and Society Arkivert 23. april 2020 hos Wayback Machine., CIA Factbook, United States; "about 50% of the population belong to the Ovambo tribe", total population: 2.4 million
- ^ Ambo people, Encyclopædia Britannica
- ^ John A. Shoup (2011). Ethnic Groups of Africa and the Middle East: An Encyclopedia. ABC-CLIO. s. 235–236. ISBN 978-1-59884-362-0.
- ^ Historical Dictionary of Namibia. Scarecrow. 2012. s. 330–331. ISBN 978-0-8108-7990-4.
Bibliografi rediger
- Karl Angebauer, Ovambo : fünfzehn jahre unter Kaffern, buschleuten und bezirksamtmännern, A. Scherl, Berlin, 1927, 257 p.
- P. H. Brincker, Unsere Ovambo-Mission sowie Land, Leute, Religion, Sitten, Gebräuche, Sprache usw. der Ovakuánjama-Ovámbo, nach Mitteilungen unserer Ovambo-Missionare zusammengestellt, Barmen, 1900, 76 p.
- Wolfgang Liedtke og Heinz Schippling, Bibliographie deutschsprachiger Literatur zur Ethnographie und Geschichte der Ovambo, Nordnamibia, 1840-1915, annotiert, Staatliches Museum für Völkerkunde Dresden, Dresde, 1986, 261 p.
- Teddy Aarni, The Kalunga concept in Ovambo religion from 1870 onwards, University of Stockholm, Almquist & Wiksell, 1982, 166 p. ISBN 91-7146-301-1.
- Leonard N. Auala, The Ovambo : our problems and hopes, Munger Africana Library, California Institute of Technology, Pasadena (Cal.), 1973, 32 p.
- Allan D. Cooper, Ovambo politics in the twentieth century, University Press of America, Lanham, Md., 2001, 350 p. ISBN 0-7618-2110-4.
- Gwyneth Davies, The medical culture of the Ovambo of Southern Angola and Northern Namibia, University of Kent at Canterbury, 1993 (thesis)
- Patricia Hayes, A history of the Ovambo of Namibia, c 1880-1935, University of Cambridge, 1992 (thesis)
- Maija Hiltunen, Witchcraft and sorcery in Ovambo, Finnish Anthropological Society, Helsinki, 1986, 178 p. ISBN 951-95434-9-X
- Maija Hiltunen, Good magic in Ovambo, Finnish Anthropological Society, Helsinki, 1993, 234 p. ISBN 952-9573-02-2
- Matti Kuusi, Ovambo proverbs with African parallels, Suomalainen Tiedeakatemia, Helsinki, 1970, 356 p.
- Carl Hugo Linsingen Hahn, The native tribes of South-West Africa : The Ovambo - The Berg Damara - The bushmen of South West Africa - The Nama - The Herero, Cape Times Ltd., Le Cap, 1928, 211 p.
- Seppo Loytty, The Ovambo sermon : a study of the preaching of the Evangelical Lutheran Ovambo-Kavango Church in South West Africa, Luther-Agricola Society, Tampere (Finland), 1971, 173 p.
- Giorgio Miescher, The Ovambo Reserve Otjeru (1911-1938) : the story of an African community in Central Namibia, Basler Afrika Bibliographien, Bâle, 2006, 22 p.
- Ramiro Ladeiro Monteiro, Os ambós de Angola antes da independência, Instituto Superior de Ciências Sociais e Políticas, Lisbon, 1994, 311 p. (thesis)