Otto Wagener
Otto Wagener (født 29. april 1888 i Durlach bei Karlsruhe i det tyske keiserrike, død 9. august 1971 i Chieming i Bayern i Vest-Tyskland) var en tysk generalmajor. Han var en av Adolf Hitlers nære, men senere «glemte», betrodde.[trenger referanse]
| Otto Wagener | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Otto Wilhelm Heinrich Wagener 29. apr. 1888[1]  Durlach | ||
| Død | 9. aug. 1971[1] (83 år) Chieming | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors Æresdoktor ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg (1924) | ||
Wagener var i begynnelsen av 1930-tallet Hitlers rådgiver i økonomiske spørsmål og år 1933 rikskommissær for økonomi.
Biografi rediger
Wagener var sønn av en industrimann som var eier av en symaskinfabrikk. Han tok gymnaset i Karlsruhe, og etter abitur i begynte han på en kadettanstalt. Han havnet så i et infanteriregiment i den prøyssiske armé. Etter krigsskolen ble han løytnant i 1906. I 1914 ble han sendt til det prøyssiske Kriegsakademie. Under første verdenskrig kjempet han i Belgia og Frankrike.
Etter krigen var han i Den tyske legion, og kjempet i 1919 i Lettland der han ble alvorlig såret. Han ble senere med i et frikorps og var med på Kappkuppet i 1920, hvoretter han ble arrestert.[trenger referanse]
Han studerte så økonomi i Würzburg og Karlsruhe. Universitetet i Würzburg gav ham en æresdoktorgrad i 1924.[trenger referanse] Han klarte å utvide sin kunnskapshorisont med utenlandsreiser i 1924 og 1925. I 1929 meldte han seg inn i nazistpartiet NSDAP og i Sturmabteilung (SA), invitert til dette av en gammel freikorps-kamerat Franz Pfeffer von Salomon.[2]
Han fungerte som SA stabssjef fra oktober 1929 til desember 1930, og tok over effektiv kontroll over SA noen få måneder i kjølvannet av Stennesputschet frem til Ernst Röhm overtok som stabssjef tidlig i januar 1931.[3] I januar 1931 ledet Wagener NSDAPs politisk-økonomiske avdeling, og i september 1932 ble han utnevnt til Hitlers personlige økonomiske rådgiver. Hitler utnevnte ham til rikskommissær for økonomi fra april til juni 1933.[4] Det var egentlig i slutten av 1930 og tidlig i 1931 at Wagener fikk satt sitt merke på nasjonalsosialistisk økonomisk tenkning.[trenger referanse]
Han var medlem av Riksdagen fra 1933 til 1938.
Etter de lange knivers natt ble han satt i forvaring, men ble etter en tid sluppet fri og rehabilitert (av nazistene).[trenger referanse] Han gikk etterhvert tilbake til de væpnede styrker (han hadde under første verdenskrig blant annet vært tilknyttet generalstaben), og overgav seg og sine styrker til britene i Hellas ved slutten av andre verdenskrig.
Erindringer rediger
Mens han satt i britisk krigsfangenskap skrev han i 1946 Hitler aus nächster Nähe. Aufzeichnungen eines Vertrauten 1929−1932. Dette var erindringer fra NSDAPs tidlige historie og ble utgitt i 1978 av historikeren Henry Ashby Turner, syv år etter Wageners død. Hans memoarer benyttes i noen grad av historikere som skriver om nazismen.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q408hr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kershaw s. 348.
- ^ Etter den første Stennes-revolten i august 1930 tok Hitler øverste lederskap over SA. Wagener var imidlertid de facto-leder for SA frem til Röhm var tilbak i januar 1931.
- ^ Se Lambert s. 237.
Tidlige skrifter rediger
- Von der Heimat geächtet. Belser, Stuttgart 1920.
- Grundlagen und Ziele der nationalsozialistischen Wirtschaftspolitik. Eher, München 1932
- Nationalsozialistische Wirtschaftsauffassung und berufsständischer Aufbau. Wirtschaftspolitischer Verlag, Berlin 1933.
Litteratur rediger
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 648. ISBN 978-3-596-16048-8.
- Ernst Klee: Persilscheine und falsche Pässe. Wie die Kirchen den Nazis halfen. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt 1992, ISBN 3-596-10956-6.
- Herrmann A. L. Degener: Wer ist Wer? Berlin 1935.
- Joachim Lilla: Statisten in Uniform. Düsseldorf 2004.
- Daniela Kahn: Die Steuerung der Wirtschaft durch Recht im nationalsozialistischen Deutschland. Frankfurt 2006.
- Henry Ashby Turner: Otto Wagener: Der vergessene Vertraute Hitlers. In: R. Smelser et al.: Die braune Elite II. Darmstadt 1993.
- Henry Ashby Turner (Hrsg.): Hitler aus nächster Nähe. Aufzeichnungen eines Vertrauten 1929-1932. Ullstein, Berlin 1978, ISBN 3-550-07351-8. Mit einer Einleitung und Kommentaren Turners.
- Evans, Richard J. (2004). The Coming of the Third Reich. Penguin. ISBN 1-59420-004-1.
- Fellgiebel, Walther-Peer (2000) [1986]. Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 — Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtteile (tysk). Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6.
- Kershaw, Ian (1999). Hitler 1889–1936: Hubris. New York: W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-04671-0.
- Lambert, Angela (2007). The Lost Life of Eva Braun. Macmillan. ISBN 0-312-36654-X.
- Miller, Michael (2015). Leaders Of The Storm Troops Volume 1. England: Helion & Company. ISBN 978-1-909982-87-1.
- Patch, William L. (1985). The Christian Trade Unions in the Weimar Republic, 1918-1933: The Failure of Corporate Pluralism (illustrated edition). Yale University Press. ISBN 0-300-03328-1.
- Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives (tysk). Jena, Germany: Scherzers Militaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2.