Otto Suhr
Otto Suhr (1894–1957) var en tysk politiker (SPD). Han var regjerende borgermester i Vest-Berlin fra 11. januar 1955 til sin død 30. august 1957.[6]
| Otto Suhr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Otto Ernst Heinrich Hermann Suhr 17. aug. 1894[1][2][3][4]  Oldenburg[3] | ||
| Død | 30. aug. 1957[1][2][3][4] (63 år) Vest-Berlin Berlin[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Susanne Suhr (1921–)[5] | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1919–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Vest-Tyskland Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Zehlendorf | ||
| Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerOtto Suhr ble født den 17. august 1894 i Oldenburg, men familien flyttet allerede da han var ni år til Osnabrück, og fire år senere til Leipzig. I 1914 påbegynte han studier i nasjonaløkonomi, historie og journalistikk. Første verdenskrig betød at han måtte sette studiene i bero i fem år.[trenger referanse]
Karriere
redigerSom 28-årig, i 1922, ble han ansatt som sekretær ved Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund. Han var gift med Susanne Pawel, og paret bodde i Zehlendorf.
Fra 1933 til 1935 arbeidet Otto Suhr som redaktør for det berlinske uketildsskriftet Blick in die Zeit og dessuten som fri (frilans) skribent innen feltet næringsliv, blant annet for Frankfurter Zeitung og magasinet Deutscher Volkswirt.[trenger referanse]
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelse i 1933 hørte Suhr til fagvegelsens undergrunnsarbeide og til motstandskretsen rundt Adolf Grimme. Av politiske grunner og på grunn av at hans hustru var jødinne, kom han også i Gestapos søkelys. Mot slutten av krigen var han i fare for å arrestert, men han klarte i siste øyeblikk å komme seg unna.[7] Han og hustruen fant tilflukt hos Berlin-journalisten Herta Zerna, som hadde skjult flere jøder fra Gestapo.[8]
Otto Suhr var fra 1946 til 1950 sammen med Louise Schroeder utgiver av tidsskriftet Das sozialistische Jahrhundert som ble utgikk i (opplag: 20.000, under berlinblokaden sank dette til 10.000.[trenger referanse]
I 1946 ble han medlem av Vestberlins parlament og var frem til 1954 parlamentets president. Han ble medlem av Parlamentarisches Rat 1948/1949 og medlem av den vesttyske Forbundsdagen frem til 1952.
Han mottok i 1954 Großkreuz-ordenen (Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland).
Ved valgene i desember 1954 tapte koalisjonspartnerne CDU og FDP med knapp margin sitt flertall og regjeringsmakten gikk over til SPD som hadde vunnet flertall i parlamentet, med én representants overvekt. Otto Suhr kunne egentlig ha dannet regjering alene, med Otto Suhr, som ble borgermester, ønsket et bredere grunnlag og regjerte med en SPD-CDU-koalisjonsregjering. Fra 1955 til sin død var han regjerende borgermester i Vest-Berlin.
21. juli 1957 ble han turnusmessig som regjerende borgermester i Berlin valgt til president i Forbundsrådet, men døde før tiltredelse. Hans etterfølger som regjerende borgermester, Willy Brandt, gikk inn i vervet.
Skrifter
rediger- Die Organisationen der Unternehmer, 1924
- Die Welt der Wirtschaft vom Standort des Arbeiters, 1925
- Die Lebenshaltung der Angestellten, 1928
- Angestellte und Arbeiter. Wandlungen in Wirtschaft und Gesellschaft, et al., 1928
- Tarifverträge der Angestellten, 1931
- Eine Auswahl aus Reden und Schriften, 1967
Litteratur
rediger- Otto Suhr. I: Franz Osterroth: Biographisches Lexikon des Sozialismus. Band 1: Verstorbene Persönlichkeiten. Verlag J. H. W. Dietz Nachf. GmbH, Hannover 1960, S. 306–308.
- Gunter Lange: Otto Suhr, Im Schatten von Ernst Reuter und Willy Brandt, Eine Biographie. Verlag Dietz Nachfolger, Bonn 1994.
- Siegfried Mielke ((Hrsg.) unter Mitarbeit von Marion Goers, Stefan Heinz, Matthias Oden, Sebastian Bödecker: Einzigartig – Dozenten, Studierende und Repräsentanten der Deutschen Hochschule für Politik (1920–1933) im Widerstand gegen den Nationalsozialismus. Lukas-Verlag, Berlin 2008, ISBN 978-3-86732-032-0, S. 332–336.
- Werner Breunig, Andreas Herbst: Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946–1963 (= Schriftenreihe des Landesarchivs Berlin. Bd. 14). Landesarchiv Berlin, Berlin 2011, ISBN 978-3-9803303-4-3, S. 259.
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002476, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suhr-otto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 259[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002290, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 260[Hentet fra Wikidata]
- ^ «An der Spitze Berlins». web.archive.org. 18. desember 2006. Archived from the original on 18. desember 2006. Besøkt 21. mars 2019.
- ^ http://www.berlin.de/rbmskzl/regierender-buergermeister/buergermeister-von-berlin/buergermeistergalerie/artikel.4621.php
- ^ Peter Böthig, Stefanie Oswalt (Hrsg.): Juden in Rheinsberg. Eine Spurensuche. Edition Rieger, Karwe 2005