Otto I av Sachsen

Otto I av Sachsen
Otto I, Duke of Saxony.jpg
Otto I Dux (Otto I av Sachsen), utsnitt av tavle fra Chronica Sancti Pantaleonis, Köln, ca 1237
Fødtca. 835[1]Rediger på Wikidata
ukjentRediger på Wikidata
Død30. november 912Rediger på Wikidata
ukjentRediger på Wikidata
Gravlagt Stift GandersheimRediger på Wikidata
Ektefelle Hedwig av BabenbergRediger på Wikidata
Far Liudolf av SachsenRediger på Wikidata
Mor OdaRediger på Wikidata
Søsken
6 oppføringer
Liutgard av Sachsen, Gerberga I, Hathumod, Thankmar, Brun I av Sachsen, Christina IRediger på Wikidata
Barn Henrik I av Sachsen, Oda av Sachsen, Liudolf von Sachsen Graf in NordthüringenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SelvbiografRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata


Otto (eller Oddo) (fødselsår usikkert, mellom 835-851, død 30. november 912), med tilnavnet «den opplyste» (tysk: «der Erlauchte») i senere omtaler, var hertug av Sachsen fra 880 til sin død.

Han var far til Henrik I av Sachsen (Henrik Fuglefangeren) og bestefar til keiser Otto I av Det tysk-romerske rike (Otto den store). Gjennom sin datter Oda ble han også svigerfar til Zwentibold, den karolingiske kongen av Lotharingia.

LivetRediger

Han var den yngste sønn av hertug Liudolf av Sachsen og hans kone Oda av Billung, og etterfulgte sin bror Brun I av Sachsen (Bruno) som hertug etter sistnevntes død i 880. Etter faren Liudolf er adelsslekten kalt Liudolfingene. Etter Ottos sønnesønn keiser Otto Is tiltredelse som keiser av Det tysk-romerske rike i 962 er slekten også kalt Det ottonianske dynasti.

I et charter fra kong Ludvig den yngre til klosteret i Gandersheim datert 26. januar 877, er Pago Suththuringa (regionen Sør-Thüringen) beskrevet som «in comitatu Ottonis» (i Ottos rike). I et charter av 28. januar 897 nevnes Pago Eichesfelden (Eichsfeld) som beliggende i hans rike. Han var også abbed i klosteret i Hersfeld i 908. I sin beskrivelse av søsteren Liutgards ekteskap med kong Ludvig den yngre (i 869) benevner Widukind av Corvey ham som «Magni Ducis Oddonis» (storhertug Otto).

Otto forlot sjelden Sachsen, men styrte sin egen region. Han hadde et godt forhold til kong Ludvig den yngre og keiser Arnulf av Kärnten, og de blandet seg sjelden inn i Sachsen. Otto fungerte i praksis som konge i Sachsen, og han underla seg også de nærliggende slaviske stammene, eksempelvis Daleminziene.

Ifølge Widukind av Corvey, ble Otto tilbudt kongedømmet Øst-Franken etter at kongen, Ludvig barnet døde i 911, men han avslo på grunn av sin høye alder. I stedet foreslo han at Konrad av Franken skulle utropes til konge. Denne historien regnes som tvilsom[2].

Otto var gift med Hathui eller Hedwig av Babenberg (død i 903), datter av den saksiske hertug Henrik av Franken. Otto er gravlagt i klosterkirken i Gandersheim. Han hadde to sønner, Thankmar og Liudolf, som døde før ham, men hans tredje sønn Henrik etterfulgte ham som hertug av Sachsen, og ble senere valgt til konge. Hans datter Oda giftet seg karolingiske kongen Zwentibold av Lotharingia.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  2. ^ Jf. Timothy Reuter: Germany in the Early Middle Ages 800–1056. New York: Longman, 1991